Systematisk identifisering av den gamle skrøpelige pasient med risiko for reinnleggelse til kommunal akutt døgnenhet – KAD

Abstract

Bakgrunn: En av hensiktene ved Samhandlingsreformen er å forebygge unødvendige innleggelser og reinnleggelser til sykehus. Som et ledd i dette ble tjenesten oftest kalt KAD (Kommunal akutt døgnenhet) etablert. Ved KAD innlegges hovedsakelig eldre pasienter fra 70 år og over, hvor mange betegnes som skrøpelige. Tidlig oppdagelse av risiko for reinnleggelser til institusjon kan bidra til bedre behandling og oppfølging. Unødvendige reinnleggelser kan unngås og nødvendige innleggelser kan baseres på riktig grunnlag. Identifisering av risikopasienter for reinnleggelser krever kompetanse om kjennetegn, systematisk kartlegging og vurdering etter treffsikre kriterier. Instrumentet Subakutt/ Akutt Funksjonssvikt hos Eldre (SAFE) er utviklet for å identifisere tidlige tegn på akutt eller subakutt funksjonssvikt, som en kan anta også vil være sentrale i vurderingen av risiko for reinnleggelser. Hensikt: Studiens hensikt var å vurdere om og hvordan instrumentet SAFE kan identifisere pasienter med risiko for reinnleggelse til KAD Metode: «Scoping review» ble benyttet for innsamling og analyse av data. Datamaterialet funnet gjennom systematisk litteratursøk ble analysert gjennom 2 prosesser: 1). Tematisk analyse hvor funn ble syntetisert til scoringselementer 2). Scoringselementene ble samsvarsvurdert gjennom en scoringsskala. Resultat: Fem tematiske hovedgrupper assosiert med risiko for reinnleggelser ble identifisert 1) Pasientbeskrivende faktorer med undergrupper: sosiodemografiske faktorer, kliniske utfall og diagnoserelaterte faktorer 2) Hendelsesfaktorer med undergrupper: hendelse før sykehusinnleggelse, under innleggelsen og ved utskrivelse. 3) Resultatfaktorer 4) Vesentlige kombinasjonsfaktorer og 5) Overordnede vurderinger. Tre av hovedgruppene ble inkludert i samsvarsanalysen: 1) Pasientbeskrivende faktorer 2) Hendelsesfaktorer og 3) Overordnede vurderinger. Totalt var det et samsvar på 28 prosent mellom kartleggingsinstrumentet SAFE og resultater fra reviewstudien. Størst samsvar var det i kliniske utfall med 75 prosent og i overordnede vurderinger med 78 prosent. Konklusjon: Risikofaktorer for reinnleggelser hos den gamle skrøpelige pasienten kan oppdages ved systematisk kartlegging. Pasienten må sees helhetlig av både indre karakteristika, ytre påvirkninger, kombinasjoner av disse og i lyset av «outcome». Instrumentet SAFE kan være godt egnet til å avdekke skrøpelighet og risikofaktorer for reinnleggelse med hensyn til funksjonsnedsettelse og overordnede kliniske vurderinger. Videre utvikling av instrumentet anbefales for å kunne avdekke den hele kompleksiteten av risikofaktorene til institusjon hos den gamle skrøpelige pasienten

Background: One of the objects by coordination reform is preventing unnecessary admissions and readmission to the hospital. As a part of this, the service most commonly called KAD (Municipal acute day unit) was established. At KAD mainly elderly patients from 70 years and above are admitted, many termed as frail. Early detection of risk for readmission to the institution can contribute to better treatment and follow-up. Unnecessary readmissions can be avoided and necessary admissions can be based on proper grounds. Identification of patients at risk for readmissions requires knowledge of the characteristics, the systematic identification and assessment by accurate criteria. The instrument Subacute /Acute Functional decline in the Elderly (SAFE) is designed to identify early signs of acute or subacute malfunction that one assume will be important in evaluating the risk of readmissions. Objective: The purpose of the study was to assess whether and how the SAFE instrument could identify patients at risk of readmission to KAD Method: "Scoping review" was used for data collection and analysis. The data found through systematic literature search were analyzed through 2 processes: 1). Thematic analysis where findings were synthesized for scoring elements 2). The score elements were matched by a scoring scale. Result: Five thematic main categories associated with risk of re-admissions were identified 1) Patient Descriptive factors with subgroups: sociodemographic factors, clinical outcome and diagnosis related factors 2) Event Factors with subgroups: event before hospitalization, during admission and at discharge. 3) Result factors 4) Significant combination factors and 5) Overall assessments. Three of the main groups were included in the compliance analysis: 1) Patient descriptive factors 2) Event factors and 3) Overall assessments. In total, there was a 28 per cent match between the SAFE survey instrument and the results of the review study. The highest level of compliance was in clinical outcomes with 75 percent and in overall assessments with a compliance of 78 percent. Conclusion: Risk factors for readmission in the old frail patient can be determined by systematic mapping. The patient must be seen as a whole of both inner characteristics, external influences, combinations of these and in the light of the outcome. The instrument SAFE may be well suited to uncover weaknesses and risk factors for readmission with regard to disability and overall clinical assessments. Further development of the instrument is recommended in order to reveal the full complexity of the risks to the institution of the old frail patient.