Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester i Norge – En dekomponeringsanalyse

Abstract

Bakgrunn: Den relative ulikheten i helse mellom de høyeste og de laveste sosioøkonomiske gruppene i Norge har vist seg å være blant de største i Europa, og forskjellene ser ut til å være økende. Samtidig skal det offentlige helsevesenet sikre at alle, uavhengig av sosial status, har lik mulighet til å utvikle god helse. Helsevesenet skal også bidra til å redusere sosiale helseforskjeller. Tildeling av helsetjenester skal skje på grunnlag av behov, og en skulle dermed forvente at personer med likt behov mottar samme mengde helsetjenester – et prinsipp kalt horisontal likhet. Dersom sosioøkonomiske faktorer påvirker adgangen til helsetjenestene ved ellers likt behov, eksisterer det horisontal ulikhet. Systematiske forskjeller i bruk av helsetjenester kan potensielt forsterke de allerede eksisterende ulikhetene i helse. Formål: Studien undersøker hvorvidt horisontal ulikhet er til stede i konsultasjoner med fastlege eller annen allmennlege, sykehusinnleggelser, dagopphold, og konsultasjoner med legespesialist. Hensikten er å måle i hvilken grad personer med likt behov, i gjennomsnitt, mottar samme mengde helsetjenester – uavhengig av inntekt. Studien vil også identifisere hvilke faktorer som bidrar til eventuell ulikhet. Metode: Med data fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse om helse (EHIS 2015) måles først inntektsrelatert ulikhet i bruk av helsetjenester ved hjelp av konsentrasjons-indekser. Det foretas separate analyser av det totale antallet kontakter og sannsynligheten for kontakt med helsetjenestene. Deretter gjennomføres dekomponeringsanalyser av konsentrasjonsindeksene for å identifisere faktorene som bidrar til ulikhet. Resultater: Det eksisterer horisontal ulikhet i favør av høyinntektsgrupper i det totale antallet sykehusinnleggelser og i det totale antallet dagopphold. Studien finner også pro-rik ulikhet i sannsynligheten for kontakt med både fastlege og med legespesialist, samt i sannsynligheten for dagopphold. Den observerte ulikheten er i hovedsak liten. Dekomponeringsanalysene viser at inntekt er den viktigste faktoren for å forklare den observerte ulikheten, men at den relative betydningen av inntekt varierer for de ulike typene helsetjenester.

Background: The relative inequalities in health between the highest and lowest socioeconomic groups in Norway have shown to be among the largest in Europe, and the differences appear to be increasing. The public health services should be accessible to everyone, regardless of social background, ensuring people equal opportunity to achieve good health. The healthcare services should also help reduce social inequalities in health. Allocation of health services should be based on “need”, and one would then expect individuals in equal need to receive the same amount of healthcare. This principle, “equal treatment of equals”, is also called horizontal equity. If, for a given need, socioeconomic factors affect the access to healthcare services, horizontal inequity exists. Systematic differences in healthcare utilization could potentially reinforce existing inequalities in health. Aim: This study measures horizontal inequity in use of four health services: consultations with a general practitioner, hospital admissions (overnight), day cases, and consultations with a specialist. The purpose is to examine whether individuals in equal need, on average, receive the same amount of healthcare – irrespective of income. The study also identifies factors contributing to inequality. Methods: Using data from Statistics Norway’s survey on living conditions (EHIS 2015), income-related inequality in healthcare utilization is estimated by means of concentration indices. For each of the four healthcare services, healthcare utilization is measured as the total number of contacts and as the probability of at least one contact. Furthermore, the concentration indices are decomposed into the contributions of their determinants, thus identifying factors contributing to inequality in healthcare utilization. Results: Horizontal inequity favoring high-income groups is found in the total number of hospital admissions and in the total number of day cases. Pro-rich inequity is also found for the probability of consulting both a general practitioner and a specialist, and for the probability of being a day patient. The observed inequity is small. The decomposition analyses show that income itself is the most important factor contributing to income-related inequality, but the relative importance of income varies for the four types of healthcare services.