| dc.description.abstract | Underholdningsbransjen i Christiania utviklet seg i takt med at byen vokste, og representerer på mange måter prøvelsene med å hevde seg som storby i Europa. Det arbeidende folk benyttet seg av byens dansesaler og skjenkestuer, mens Christianias sosietet tradisjonelt møttes i private salonger eller på lystgårder utenfor byen. Parallelt med den massive befolkningsveksten på 1800-tallet, ble det vanligere å dra ut på fritiden for alle byens sosiale sjikt. Offentlig underholdning ble kommersialisert og profesjonalisert, og en rekke offentlige forlystelsessteder ble etablert. Flere av disse stedene hadde en viss sosial profil som de ønsket å opprettholde, og rettet seg derfor enten mot det arbeidende eller det høykulturelle publikummet. Klingenberg var et eldste forlystelsesstedet i Christiania, første gang nevnt på 1600-tallet. I 1877 skiftet stedet navn til Christiania Tivoli, og ble omdannet til noe som av samtiden ble oppfattet som et tivolietablissement. Her fantes det lysthage og praktbygninger, forskjellige scener for konserter, teater, varieté og sirkus, restauranter og kafeer, samt forskjellige karnevalske aktiviteter som karusell, spill og kraftprøver. Fra 1877-1879 var den svenske skuespilleren Knut Tivander direktør for Christiania Tivoli, mens fra 1887-1898 var det den danske forretningsmannen Bernhard Holder Jacobsen som satt som direktør. Oppgaven følger spesielt disse periodene, og inneholder en gjennomgang av driften. Oppgaven tar også for seg kulturmøter mellom høy og lav på Christiania Tivoli, og inneholder en diskusjon for hva som ble sett på som tivolienes sosiale funksjon. Oppgavens problemstilling er som følger: hvordan kommer samspillet mellom framveksten av Christiania som storby, og framveksten av offentlig underholdning til uttrykk i forlystelsesstedet Christiania Tivoli? | nob |