Abstract
Hendelsene rundt eneveldets innføring i 1660 var drevet av den dansk-norske kongens ønske om kontroll. Kongen vant den kampen, og trinnvis befestet han sin stilling. Sentralt sto kontrollen over rikets utøvende maktapparat, hæren. Gjennom 1700-tallet ble det gjennomført forskjellige sentraliseringstiltak hvor rikets offiserskorps ble profesjonalisert og hvor dessuten båndene mellom konge og hans offiserer ble styrket. Sentralt i dette var utviklingen av og rollen til de landmilitære offiserskolene, Landkadetakademiet i København og Den frie matematiske skole i Christiania. Vedtaket i 1799 om å gjøre Landkadetakademiet obligatorisk for en dansk offiserkarriere i hæren, var på mange måter sluttsteinen i innføringen av eneveldet. Rikets offiserer var blitt lojale tjenestemenn. I oppgaven beskrives de viktigste sentraliseringstiltakene som ble gjennomført. Det hevdes at skolene hadde en spesiell betydning i sentraliseringsprosessene. Oppgaven beskriver også hvordan tiltakene rent faktisk slo ut for en gruppe norske offiserer som startet sin karriere rundt år 1750 og hvordan tiltakene fikk økt effekt i neste generasjon; for offiserenes sønner