Stender og kongemakt under Frederik III, 1648-1670: Hvorfor eneveldet ble innført, og hvordan det fungerte sammenliknet med andre enevoldsstater.

Abstract

Denne masteroppgaven er et bidrag til historieforskningen rundt Danmark-Norge og statsomveltningen som fant sted høsten 1660. Masteroppgaven tar for seg de sosiale og politiske konfliktene som oppsto mellom de forskjellige stendene, og hvordan det bidro til at arvemonarkiet ble innført i Danmark. Dette førte til mange spørsmål om hvordan den nye statsformen skulle ta form, ettersom det ikke fantes noen danske tradisjoner eller rettslig presedens som definerte rammene rundt arvemonarkiet. Dette tillot Frederik III å innføre en eneveldig statsforfatning. Masteroppgaven drøfter hva slags alternativer Frederik III hadde til eneveldet og hvordan Frederik IIIs enevelde stiller seg sammenliknet med monarkistiske modeller i andre europeiske land. Konfliktene mellom stendene var ikke et særdansk fenomen, men en trend som gikk igjen i mange europeiske land. Hvordan statsforfatningen ville se ut avhang i stor grad av hvilken stand kongemakten valgte å samarbeide med. I Frankrike samarbeidet kongemakten med borgerskapet, mens den i Brandenburg-Preussen samarbeidet med adelen. Denne masteroppgaven beskriver hvordan Frederik III forholdt seg til stendene, og hvordan samarbeidet med disse utfoldet seg.