| dc.description.abstract | Dette studie er en historiografisk undersøkelse av Romerrikets fall. Undersøkelsen har tatt utgangpunkt i et mangfold av forskningslitteratur, som belyser tendenser og karakteristikker med historieforskningen om Romerrikets fall. Historiografien har utviklet seg fra å primært fremstille ulike årsaksforklaringer på hvorfor Romerrikets falt, til dagens forskningssituasjon, som preges av en forskningsdebatt om Romerriket i det hele tatt falt. Undersøkelsen tar for seg oppløsningen av Romerriket, som del av overgangen mellom antikken og middelalderen. Studie har avdekket en økende tendens til å behandle overgangen som en transformasjon preget av kontinuiteter mellom de to periodene. Denne forståelsen har, for øvrig, blitt møtt av mot-reaksjoner i historiografien. Her argumenteres det for at Romerrikets fall utgjør et klart brudd i den historiske utviklingen. Oppgaven belyser derfor hvordan det har skjedd betydelige endringer i forskningen av Romerrikets fall, både når det gjelder årsaksforklaringer, og historikeres forståelse av perioden som slutten på den antikke verden. Undersøkelsen har blitt en refleksjon over hvordan historiske fremstillinger av en og samme hendelse, kan endres etter hvilke innfallsvinkel man angriper det historiske fenomenet med. Studiet har avslørt hvordan historikernes fremstillinger kan ses i forhold til interne og eksterne påvirkningsfaktorer. Internt ser man at historikernes fremstillinger kan knyttes til ulike fagtradisjoner. Videre inngår fagtradisjonene i en akademisk slagutveksling med diskusjoner og debatt, som driver diskursen videre. Eksternt, kan fremstillinger fremmet av historikere, ofte behandles i lys deres egen samtids ide – og tankestrømninger. | nob |