Stattholder og mekler. Grev Wedels rolle mellom Carl Johan og Stortinget i stattholderperioden 1836-1840, belyst ved hans egne rapporter til kongen

Abstract

Hovedproblemstillingen i denne oppgaven dreier seg om i hvilken grad det kan tilskrives Wedels arbeid i stattholderperioden at de unionelle forholdene ble mindre konfliktfylte mot slutten av 1830-tallet. Forholdet mellom Stortinget, Wedel og Carl Johan hadde i tidligere perioder vært preget av sterke personlige og politiske motsetninger. Wedel hadde en autonom stilling som stattholder og regjeringssjef med det ansvaret som dette innebar. Hva karakteriserte kommunikasjonsformene der Wedel inntok en meklerrolle i spenningsfeltet mellom Stortinget og Carl Johan, og fikk det noen konsekvenser for samarbeidet? Som primærkilder har jeg benyttet de private brevene fra Carl Johan til Wedel og de håndskrevne stattholderrapportene i Bernadottearkivet i Stockholm. Denne oppgaven belyser hva slags menneske og politiker Wedel var i epoken fra 1836-40. En faktor i denne konteksten var utviklingen av relasjonene mellom kongen og hans stattholder. Hvilken innvirkning hadde dette på det politiske styret i Norge? Wedel la ikke skjul på at Stortinget, regjeringen og kongen kunne ha ulike meninger, men hans vennskapelige og selskapelige omgang med stortingsmennene hadde en dempende effekt på konfliktpotensialet. Wedel ga stattholderrapportene en form og et innhold som underbygde en intensjon om ikke å opphisse kongen unødig. Oppgaven drøfter refleksjoner og atmosfæren som fremkommer i stattholderrapportene og brevene, og viser at Carl Johan lyttet ofte til Wedels standpunkter og råd.