Training for Peace. Norsk Engasjementspolitikk i praksis.

Abstract

Training for Peace er et norsk prosjekt som arbeider for å bygge en fredsbyggende kapasitet i Afrika ved å trene opp personer fra politiet og det sivile samfunnet til å delta i fredsoperasjoner i regi av FN eller Den afrikanske union. Prosjektet ble startet opp i 1995 etter at strømninger i det internasjonale samfunnet sørget for et behov for den type arbeid Training for Peace ønsket å utføre. Prosjektet sammenfalt godt med den norske engasjementspolitikken som ble ført på 1990-tallet. Training for Peace er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) og de to sørafrikanske organisasjonene Insititute for Security Studies (ISS) og African Center for the Contructuive Resolution of Disputes (ACCORD). I løpet av 22 år har prosjektet utviklet seg fra å fokusere mot den sørafrikanske regionen og Southern African Development Community (SADC) til å arbeide mot hele Afrika gjennom Den afrikanske union og deres African Standby Force (ASF). Gjennom prosjektet har det hele tiden vært et sterkt fokus på politi og politiets oppgaver i fredsoperasjoner. Dette fokuset har endret karakter og størrelse fra oppstarten til i dag, og har med tiden hatt innvirkning på hvordan politiets rolle i en fredsoperasjon verdsettes. En rekke andre organisasjoner har vært involvert i prosjektet som samarbeidspartnere i løpet av de 22 årene Training for Peace har virket. De viktigste av disse er Kofi Annan International Peacekeeping Training Centre (KAIPTC), African Civilian Response Capacity for Peace Support Operations (AFDEM) og Politidirektoratet i Norge. I dag er det kun de tre opprinnelige partnerne igjen, NUPI, ISS og ACCORD. I løpet av de 22 årene Training for Peace har eksistert har prosjektet mottatt over 290 millioner kroner fra Utenriksdepartementet. Departementet har lagt føringer for hva slags arbeid prosjektet har utført. Dette arbeidet har blitt ansett som vellykket blant de som er involvert i prosjektet, men ulike evalueringer har slått fast at dette prosjektet ikke har kunnet vise til gode nok resultater og dermed kan det stilles spørsmål ved om dette prosjektet virkelig er så vellykket som de involverte selv vil ha det til.