EN TAKKEJOIK TIL GUD - JOIKETRADISJONER I TYSFJORD OG HAMARØY

Abstract

Oppgavens mål er å belyse joik og joiketradisjoner blant lulesamer i Tysfjord og Hamarøy. Med joikebegreper som inngang til forskningen viser historier om joik hvilken kulturell betydning joik har i området og med det plasseres en joikekultur i samfunnet. Oppgaven holder seg i en kulturforskingstradisjon og har et sosialt utgangspunkt hvor standpunktet er at joik blir tolket og gjort meningsfylt, strukturert, produsert og framført blant aktører. Med utgangspunkt i samiske teoretikere er det brukt en metode som undersøker i og på relasjoner. Informanters relasjoner til joik fører til en forståelse av joik hvor den plasseres i relasjon til sentiment og i relasjon til natur og områder. Oppgaven påviser en praksis for joik i Tysfjord og Hamarøy som har vært tilstede på tross av forsøk på usynliggjøring. Særlig betydningsfull er tradisjonen rundt ármme, som er et vokaluttrykk som behandler sorg og lengsel, og juojgos som omhandler en fri uttrykksmåte i natur. Rundt 18 vuolle, ármme og juojgos er samlet i denne oppgaven. Oppgaven viser at det finnes begrep i det kulturelle feltet som forklarer ulike vokaluttrykk. Jeg påstår også i oppgaven at å bruke og løfte samisk joikterminologi vil kunne gi en mer presis diskusjon om hvilke egenskaper og funksjoner joiken har – og med det tydeliggjøre joikens allsidighet.