Abstract
Denne oppgaven forsøker å definere vokalistens rytmiske rolle i groovebasert musikk, og nærmere bestemt på hvilken måte denne rollen fungerer i en samspillsituasjon. Dette gjøres gjennom en todelt problemstilling, som først av alt vil kartlegge hvilke forutsetninger vokalisten har til å fungere som et rytmisk instrument. Deretter må det utforskes hvordan vokalisten utfører dette i praksis gjennom bruken av vokalrytmikk, med groove som resultat. For å få svar på dette, baserer oppgaven seg på auditive analyser av to forskjellige vokalister som oppleves å synge på en grooveskapende måte. Forskningen baserer seg på rytme- og grooveteorier, og viser til fonologi og språk som tydelige retningslinjer for vokalrytmikken. Et selvskapt begrepsapparat tas i bruk i analysearbeidet for å forsøke å sette ord på de rytmiske elementene som virker grooveskapende. Disse elementene kalles for vokalrytmiske virkemidler. På denne måten er det ønskelig å kunne bidra til populærmusikkfeltet ved å foreslå vokalrytmikk som en viktig del av diskursen som omhandler groove.