Hide metadata

dc.date.accessioned2017-07-31T11:06:53Z
dc.date.available2017-07-31T11:06:53Z
dc.date.issued2004
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/56323
dc.description.abstractI et område regule11 for tilrettelegging for fortetting av et eksisterende hyttefelt var det registre11 ett jernframstillingsanlegg og 65 kullgroper. Ved utgravningen ble det i tillegg registrert fire nye kullgroper og en tuft uten direkte tilknytning til jernframstilling. Området ligger ca. 1 km sør for Møsvatn, i en høyde mellom 950 og 985 m. o. h. Området er delt i to hoveddeler. Det sørlige området er på 230 da, og domineres av Storhaug, et markert høydedrag kledd med glissen bjørkeskog og einer. Den nordlige delen er på 210 da og ligger nord for Uvatn. Her består terrenget vekselvis av myr og tørre pmtier med bjørkeskog og einer. Jernframstillingsanlegget lå på en eksisterende hyttetomt. Undersøkelsen ble derfor begrenset til graving av prøvesjakter i ovn, slagghaug og ildsted inne i tufta, i tillegg til oppmåling og beskrivelse. Tuften kan sammenlignes med tufter fra Møsstrond av Martens type 3A. I tilknytning til tuften ble det funnet en sjaktovn med slaggavtapping, slagghaug, kullager og malmlager. I tuften ble det funnet en struktur med kull, røsta malm og brente bein. Trekull av bjørk fra denne strukturen og slagghaugen er datert innenfor tidsrommet AD 975 - 1035) (T-17562, T- 17563). Den nyregistrerte tuften ble målt opp og beskrevet, og det ble åpnet en prøverute inne i tuften, der man støtte på det som trolig er et ildsted. Trekull av bjørk fra ildstedet er datert til tidsrommet AD1030-1220 (T-17572). 25 kullgroper ble undersøkt. Av disse ble 15 flategravd med gravemaskin, mens det ble tatt ut kullprøver fra prøvestikk i 9. Gropenes ytre diameter varierte mellom 4,0 og 7 ,25 m, mens indre diameter varierte fra 2,7 til 4,3 m. Alle gropene var runde, og bunnlaget hadde en buet form. Fire av gropene hadde to bruksfaser. 12 trekullprøver, alle av bjørk, fra kullgropene er datert til tidsrommet AD 1000- 1275. 18 av de undersøkte gropene hadde mellom en og tre sidegroper. 13 av disse ble undersøkt. Sidegropenes form varierte sterkt. Det ble ikke påvist noen forbindelse mellom hovedgroper og sidegroper. En mulig tolkning av sidegropene er at det er tatt masse fra dem til å styre oksygentilførselen ved kullbrenningen. Prosjektleder: I.Ystgaard.en_US
dc.publisherKulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen
dc.relation.ispartofRapport Arkeologisk utgravning
dc.titleProduksjonsplass, blestertuft, tuft og kullgroper. Storhaug, Farhovd under Skeiet (151/2), Livoll av Moen (153/19 og 21) og Flotubu av Moen (153/20), Vinje, Telemark.en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.creator.authorMjærum, Axel
dc.identifier.urnURN:NBN:no-59077
dc.type.documentForskningsrapporten_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/56323/1/Farhovd+under+Skeiet+gnr+151%2C+Livoll+av+Moen+gnr+153+og+Flotubu+av+Moen+gnr+153.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata