| dc.description.abstract | Årets gravninger på Borre er de tredje på rad i den pågående serien av utgravningssesonger i regi av Borreprosjektet. Prosjektet har før hatt gravninger i 1989 og 1990, foruten fosfatkartering etc i 1988. Prosjektet har hele tiden vært finansiert av skipsreder Per Arneberg. Formålet med årets gravninger var å påvise eventuelle boplass-rester inne i parken og like utenfor denne. Ansvarlig feltleder var undertegnede, mens Bjørn Myhre og Christian Keller deltok aktivt som ansvarlige for prosjektet. Deltagere under gravningen var Lise Nordenborg Myhre, Inger Marie Berg-Hansen og Terje Gansum. Under første uka deltok også en skoleelev, Trine Mohn Hansen. Stemningen blant deltagerne var hele tiden god, og arbeidet gikk greit etter planen. I mai/juni 1991 ble det i forbindelse med utvidelse av kirkegården ved Borre kirke foretatt boplass-gravninger her. Like SV for kirken, på andre siden av veien, ble det av Tom Haraldsen påvist et større område med boplasspor i form av stolpehull og kokegroper. Se egen rapport av Tom Haraldsen. Tom Haraldsen skulle egentlig også ha ledet gravningene i parken, men grunnet sykdom måtte undertegnede overta ledelsen av gravningen på kort varsel i August 1991.
Årets gravning viste at det finnes en hel del interessante spor etter bosetning ved Nasjonalparken på Borre. Innenfor parken ble det i 1989 og 90 funnet spor av hus i form av stolpehull og veggriller. Årets gravning påviste flere spor også like utenfor parken, på jordet mellom steingjerdet og Prestegården. Her ble det funnet en veggrille og en mulig avfallsgrop, i sjakt Q (den midtre sjakta). I sjakt P fant vi spor av ett stolpehull. Stolpehullet viser at det her, rett utenfor parkhuset, finnes enda ett hus. I sjakt R fant vi flere kokegroper, og aktivitetsområdet strekker seg også innenfor gjerdet i dette området siden vi fant vi nok en kokegrop her. Her er det et område hvor det er stor sansylighet for det fins spor av en boplass. Det mulige boplassområdet avgrenses i Nav veien ned til parkeinngangen, men det har kanskje strukket seg helt opp til skipshaugen. Mot sør kan det strekke seg fram mot eika midt på jordet mellom prestegården og parken. Dette beltet syhes å være det mest aktuelle området for en større flateavdekking på Borre. Over boplassen ble det funnet spor av minst to, om ikke flere dyrkingsfaser fra tiden etter at boplassen er forlatt. Etter opplysninger fra Auensen (forpakter på Borre prestegård), var dette området beite frem til på begynnelsen av 1960 tallet. Dyrkingsfasene er best bevart lengst i S, og matjordlaget over sanda blir tynnere jo nærmere veien inn til parken en kommer. | en_US |