| dc.description.abstract | Denne rapport omhandler undersøkelser foretatt på bakgrunn av dispensasjon fra Lov om kulturminner av 9.juni 1978 § 8 for tre tidligere registrerte steinalderlokaliteter på Hausvik industriområde, Gnr. 11/14, 16, 18, Lyngdal kommune, Vest-Agder.
I forbindelse med reguleringsplan for Hausvik industriområde (gnr. 11/14, 16, 18) søkte Lyngdal kommune i søknad av 23.11 og 01.12 1995 om fritak fra Kulturminneloven for en rekke kulturminner i det aktuelle området. I brev av 22. mars 1996 til Vest-Agder fylkeskommune aksepterte Riksantikvaren planforslaget, noe som innebar dispensasjon for tre steinalderboplasser (R1, R2 og R3), 1 røys (X1) og bunnlaget av 1 gravrøys ( R4). En steinalderboplass (R5) på Hollevik midtre gnr. 15 skulle reguleres til spesialområde for bevaring. Det ble forutsatt at de berørte fornminnene skulle undersøkes etter hvert som tiltak ble aktuelle i området. Gravrøys R4 og røys X1 ble undersøkt i 1997.
Samtlige lokaliteter er sannsynlig berørt av dyrking i nyere tid. R3 synes å være den best bevarte lokaliteten, mens R1 trolig er den mest omrotede. R1 er også den lokaliteten som har de tydeligste sporene av aktivitet i flere perioder. Her ble det påvist en kokegrop, og det er dessuten tatt ut kullprøver fra rydnigslaget og et dyrkingslag i ei åkerrein i utkanten av feltet. På grunn av dyrkingen er det usikkert om materialet fra R1 hadde sin opprinnelige plassering eller hadde vært utsatt for transport. De sikreste kontekstene for materialet fra R1, var trolig å finne i rutene ved de to flyttblokkene. Situasjonen for felt 3 R2 syntes liknede som for R1. Felt 1 virket derimot mer skjermet for inngrep, og hadde den absolutte brorparten av materialet fra R2. Utgravningene på R3 ga flest funn av de tre lokalitetene. Her ble en relativt interessant sammenheng påvist. En stor andel (42%) av funnene fra R3 ble funnet i eller ved en kullstruktur tolket som et ildsted. Funnmaterialet består i hovedsak av flint. For en sammenlikning av funnfordelingen henvises her bare til tabelllen nedenfor uten nærmere kommentarerDet ble funnet nesten tre ganger så høyt antall funn på R3 som på R1 og R2. Dette har trolig sammenheng med bevaringsforholdene. Andre årsaker kan være oppholdstid på stedet, funksjon og gjenbruk av den samme plassen. Med hensyn på spørsmålet om materialets tidfesting og problemet med transgresjon, henvises til beregninger brukt i Farsundprosjektet (Ballin og Jensen 1995: X).Med henblikk på den forutgående problemstillingen er det funnet materiale i bergart på XX av lokalitetene. Et for lite areal er gravd til å kunne si noe bestemt om lokalitetens romlige fordeling, og i det minste for to av lokalitetene gjør graden av omroting også dette til et lite relevant spørsmål. Funnene av sekundært tilvirket flint samt keramikken skulle gi grunnlag for en nærmere periodisering av materialet. | en_US |