| dc.description.abstract | Arkeologisk utgravning av bosetningsspor, gravhaug og broanlegg i forbindelse med reguleringsplan for gang- og sykkelvei i Slagendalen. Vestfold fylkeskommune registrerte planområdene i 2004 og påviste kulturminner på to separate områder. Bosetningssporene lå i en dyrket skråning og flate på en nord-sørgående åsrygg ca 25 moh. Det ble påvist 30 strukturer. Bosetningssporene fordelte seg over to aktivitetsområder. I funnområde 1 i skråningen ble det blant annet funnet 3 ildsteder. På flaten lå funnområde 2a) med 5 kokegroper og funnområde 2b) med to grøfter, flere stolpehull og et steinsatt ildsted, samt mye brente bein, kull og brent leire spredt utover flaten. Funnområde 2b) lå 10 m fra et helleristningsfelt og en gravhaug id 32087. Fra funnområde 1 ble to ildsteder datert, S1 til 190-65 BC, S12 til 125-230 AD. To kokegroper fra funnområde 2a) ble datert, S54 til 1150-915 BC og S83 til 1875-1690 BC. Fra funnområde 2b) ble ildstedet datert til S202 til 410-530 AD og 450-560 AD og stolpehullet S102 til 185-55 BC. Grøftene S87 og S112 ble datert til 545-615 AD og 410-530 AD. I funnområde 2 ble det påvist rester av det som trolig er et dyrkningslag, laget lå oppå grøftene og enkelte av stolpehullene, dette tyder på at laget er avsatt senere enn disse. Laget kan derfor dateres til yngre enn folkevandringstid. Dyrkningslaget ble også observert under gravhaugen i sjakt C, en prøve fra dette laget er datert til 545-610 e.Kr. Gravhaugen var oval og målte 8x11 m, høyde 0,6 m, med en jordkappe over en sentralt plassert steinpakning bestående av relativt store stein. Det ble funnet et bryne, to slipestein, en ildflint, et flintavslag, brent leire og brente bein i haugen. Det ble antatt at disse har fulgt med i haugfyllet ved anleggelsen av haugen og stammer fra en tidligere bosetning eller en annen aktivitet på stedet. Beina som ble funnet i haugfyllet er menneskebein som trolig stammer fra et voksent menneske. I tillegg ble det funnet menneskebein i grøftene S87 og S112. Beina kan være rester etter oppløyde graver eller aktiviteter i tilknytning til likbrenning. I Basbergveien er det registrert gravminner på tre lokaliteter innen en radius på vel 100 meter fra det påviste kulturminneområdet. Det er sannsynlig at disse gravminnene opprinnelig har tilhørt et stort, sammenhengende gravfelt. Brokonstruksjonen ved Romsveien viser at det har vært et krysningspunkt over Osebergbekken her. Konstruksjonen er muligens påbegynt i senmiddelalder, men hovedsakelig viser dateringene at den er fra nyere tid.
Prosjektleder: Inger Marie Berg-Hansen. | en_US |