Abstract
I samband med reguleringsplan for Slåttelihaugen registrerte Buskerud fylkeskommune området i 2004. Det vart funne eit jernvinneanlegg og fire kolgroper (ID 89430), eit fangstanlegg med fire groper (ID 89431), og to tufter frå nyare tid. Av desse er det kun to av kolgropene som vert påverka av utbyggjinga av fritidsbustader, og som vart undersøkt arkeologisk. Trekolet frå R4 og R5 bestod av både bjørk og furu. R4 vart datert på furu til 900-1030 e.Kr., det vil seie vikingtid. Kolgrop R4 hadde eit rundt kollag i plan. Den kan derfor seiast å vera av den vestnorske typen. Sidan jernvinneanlegget er skada av ein veg vart det også tatt ut kolprøve frå vegskjeringa, og det vart funne slagg frå jernproduksjon. Denne er av tappeslaggtypen, det betyr ei datering til vikingtid eller middelalder. Kolprøvene frå jernvinneanlegget var hovudsakleg av bjørk, men med nokre få bitar furu. Anlegget er datert på bjørk til 1285-1395 e.Kr., det vil seie høg-/seinmiddelalder. Sidan anlegget ikkje er undersøkt arkeologisk har vi ingen oversikt over omfanget av jernproduksjon eller antall ovnar. Det er sannsynleg at resten av anlegget er bevart under torva. Utgravinga av kolgropa viste at ein sannsynlegvis kan setje denne i samband med jernvinneanlegget. Dateringane samsvarar ikkje med kolgropa, men det er mogeleg at jernvinneanlegget kan ha hatt lang brukstid, og også har vore i bruk i vikingtida.
Prosjektleder: Lil Gustafson.