| dc.description.abstract | Ved undersøkelsene ved Kirkebyenga våren 2005, ble ni av rydningsrøysene og den ene steinstrengen ble undersøkt ved maskinell snitting. I tillegg ble det gravd fire sjakter gjennom et utvalg av åkerterrassene. Under utgravningen så det ut til at det var to ulike dyrkingsslag der lag 2 var yngst, og lag 4 eldre. Det var forventet at dateringene fra lagene skulle samsvare, men dateringene viser at disse ikke representerer to atskilte dyrkingsfaser som dekker hele feltet. I stedet ser vi at området har vært brukt i en lang periode, fra eldre romertid til nyere tid. Det er mulig at de ulike delene av feltet er brukt til ulik tid. Rydningsrøysene er sannsynligvis påbegynt i ulike perioder, men har i mange tilfeller et relativt ungt topplag. Åtte prøver ble datert, en datering er til eldre romertid, en til folkevandringstid, en til merovingertid, tre til vikingtid og to til middelalder – nyere tid. Fire av de åtte dateringene faller innenfor yngre jernalder, med mulig tyngdepunkt i vikingtid. Dateringen fra det eldste dyrkingslaget under rydningsrøys S15 er 75-130 e.Kr. I dette laget ble det funnet pollen fra rug, dette indikerer at korndyrkingen på stedet kan føres tilbake til eldre romertid. På overflaten syntes røysene i hovedsak å være fra nyere tid ut fra form og den relativt store steinstørrelsen. Ved utgravningen viste det seg imidlertid at de største steinene stort sett fantes i det øverste laget, mens mindre stein dannet kjernen i de fleste røysene. Dette kan henge sammen med endring i dyrkningsmåter og teknologi over tid. En samlet konklusjon må være at dette røysfeltet har vært i bruk enten som åker eller som beite gjennom om lag 2000 år, fra eldre romertid, opp gjennom jernalder og middelalder fram til vår egen tid.
Prosjektleder: Inger Marie Berg-Hansen. | en_US |