| dc.description.abstract | Bygdøy kongsgårds hovedbygning blir rehabilitert i perioden høsten 2004 til våren 2007, og utgraving i undergrunnen var nødvendig tidlig i prosjektet. Utgravningen ble foretatt vinterstid under oppvarming av huset og med bruk av kunstig lys. Det ble gravd totalt 90,258 m3 på 52 ukeverk. Resultatene omfatter over 2600 gjenstandsfragmenter, fra hovedsakelig middelalder og etterreformatorisk tid, og med en anselig mengde av innsamlet dyrebein. Utgravningen er dokumentert i 5 rom i østdelen av hovedbygningen gjennom 126 plan- og snittegninger, 103 lagskjemaer, 35 konstruksjonsskjemaer, 5 dagbøker, 782 foto og 82 prøver. Utgravningsprosjektet omfattet aktivitetsspor fra eldre jernalder til 1700-tallet, avgrenset oppad i tid da hovedbygningen ble reist i 1733 på det bevarte kulturlagsområdet og kjellergrunnen fra 1691. De tydeligste sporene stammer fra ”stattholdertiden” ved kongsgården (1572-1814), og da forankret konkret til enkelte byggherrer og deres regnskap for nybygging og utbedringer. Med sikkerhet kan vi slå fast at vi i hagestuen (Rom 16) fant spor etter Christoffer Urnes stuebygning reist på 1630-tallet og ombygget av Niels Trolle med blant annet en høyere grunnmur fra 1650-tallet. I denne stuen fant vi et ovnsfundament i stuebygningens nordøstre hjørne. Bygningen lå med kortsiden like øst av eksisterende kjeller og antydet en annen akse i anlegget fra stattholdertiden enn slik det er blitt senere. Ved siden av denne stuebygningen er det funnet rester etter trolig minst fire eldre bygninger; et hus med dørhelle (Rom 9) fra seinmiddelalderen, et hus med moldbenk (Rom 10) fra høymiddelalderen, et hus med kuppelsteinsgulv og kvaderstein i ytre mur (rom 12/13) fra seinmiddelalderen og et hus med ildsted og syllsteinsrekke (Rom 12/13) fra reformasjonen/første del av ”stattholdertiden”. Funnene fra disse husene indikerer at de har vært brukt i ”stattholdertiden”, og i middelalderen. Materialet med keramikk, porselen, fajanse, steintøy, tegl, krittpiper, skosåler, kniver og skjeer i metall, nøkler, beinnåler, kobbernåler, fingerbøl, beinfløyte osv. gir et rikholdig bilde av gårdshaugens aktivitetsfaser i middelalder/renessanse. Ett myntfunn er datert til kong Kristian Is tid (1448-1481) og en myntutpregning er gjort i Nidaros under erkebiskop Olav Engelbrektsson (1523-36). Et annet og spesielt funn, er et romansk søylehode av kleber fra middelalderen, funnet innmurt i eksisterende grunnmur.
Prosjektleder: Margrete Figenschou Simonsen | en_US |