Hide metadata

dc.date.accessioned2017-07-19T08:09:11Z
dc.date.available2017-07-19T08:09:11Z
dc.date.issued2015
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/56091
dc.description.abstractKulturhistorisk museum gjennomførte utgravningen i perioden 9.10.- 1.12. 2006. Undersøkelsen var foranlediget av utskilling av tomt og oppføring av bolighus. Registreringer ble foretatt av Akershus fylkeskommune i september 2005 og det ble gjort funn av blant annet tilslått flint, brente bein og keramikk. Utgravningen startet med graving av prøveruter, men det ble deretter gjennomført en maskinell flateavdekking av matjordlaget over hele bergkollen. Det undersøkte arealet omfatter ca. 450 kvadratmeter. Utgravningen påviste rester av ialt tre hustufter og ett grophus, dessuten et lag med kokstein/bryggestein, samt stolpehull og flettverk som ikke uten videre kunne relateres til hustuftene. Det største huset målte ca. 10x6 m i grunnplan (Årestua), et mindre målte ca. 6x3 m (Eldhuset) og en hustuft målte ca. 5x5 m (Søndre tuft). Bygningene har trolig vært laftet, vurdert utfra forekomst av syllstein. I tillegg ble det avdekket flere omfar av et grophus bygd i sleppverksteknikk, der sidene målte 3x3 m. Husene kan klassifiseres som bolighus hvorav en to-romstuft og ytterligere en ett-romstuft og uthusbygninger hvorav det ene en rektangulær, trolig laftet bygning som kan knyttes til koksteinslaget (Eldhuset). Et mindre uthus er representert ved grophuset. De påviste hustuftene er oppført allerede i tidlig middelalder (Årestua, Eldhuset), mens grophuset og Søndre tufter bygd senere, i høymiddelalder. Det er lite konkret som kan sies om de eldste bebyggelsesspor da de er svært fragmentariske. Stolpehull nedgravd i undergrunnen viser at den eldste bosetningsfasen i vikingtid har vært en byggeskikk med staver/stolper i konstruksjonen. Ut fra 14C-dateringer og typologiske holdepunkter i gjenstandsmaterialet synes platået å ha hatt en kontinuerlig bosetning fra annen halvdel av vikingtid og fram til fraflytning en gang på 1700-tallet. Trolig har det ikke vært noe brudd i bosetningen, men heller en omorganisering av tunet og et skifte i byggeskikk, fra hus med takbærende, innvendige stolper til hus med takbærende vegger. Bolighusene har vært brukt over svært lang tid. Gårdens rolle innenfor handelsvirksomhet i etterreformatorisk tid kan antakelig føres tilbake til vikingtid og middelalder, representert ved funn av rav, perler i jett og glass, mynter og ikke minst vektloddet i bronse. Etter utgravningen i 2006 ble de avdekte jordmassene flyttet til Follo museum. C55758 omfatter ikke funn som er gjort i etterkant av utgravningen. I alt 17 dateringer av kull, tre- og beinprøver er foretatt og mesteparten ligger i perioden 1000-1500 e.Kr. Prosjektleder: Lasse Jaksland.en_US
dc.publisherKulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Arkeologisk seksjo
dc.relation.ispartofRapport Arkeologisk utgravning
dc.titleHustufter, bosetningsspor,kulturlag. Labo Nordre, 134/29, Vestby, Akershus.en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.creator.authorJaksland, Lasse
dc.creator.authorSimonsen, Margrethe F.
dc.identifier.urnURN:NBN:no-58850
dc.type.documentForskningsrapporten_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/56091/1/RPT_A_Vestby_Labo_nordre_031215.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata