| dc.description.abstract | I forbindelse med omregulering av planområdet til omsorgsboliger og høyspenttrasé, ble det av UKM i perioden 3.5.-23.06. 2004 gjennomført en arkeologisk utgravning omfattende et kokegropfelt og et overpløyd gravfelt. Området viser en kontinuitet i anvendelse fra bronsealder til tidlig middelalder. Dateringene spenner i tid fra 780 f. Kr til 1240 e.Kr. Bergerjordet ligger innenfor et rikt kulturminneområde med flere gravfelt og enkeltliggende storhauger. Nabogården Huseby kan ut fra navnetradisjoner vise til sentralfunksjoner, det samme kan Foss nordre som etter kristningen ble prestegård og kirkested. Innenfor et område på 4792 m² (ca. 4,8 mål) ble det under flateavdekking påvist 290 strukturer, deriblant 182 kokegroper, 10 fotgrøfter og 9 graver. Kokegropene var runde/ovale, men med innslag av rektangulære, og lå hovedsakelig samlet i et langsgående belte i midten av feltet. Det ble i tillegg funnet kokegroper under flere av gravhaugene. Fotgrøftene som markerte de utpløyde gravhaugene lå i ytterkant av kokegropfeltet, og omsluttet dette. Fotgrøftene hadde en ytre diameter på 9,5 -18 meter. Innenfor enkelte av fotgrøftene var det bevart haugfyllmasse og graver eller gravrester. Det ble i tillegg funnet tre flatmarksgraver utenfor fotgrøftene. Dateringene viser at kokegropfeltet har en brukstid fra yngre bronsealder til merovingertid/vikingtid med en hovedfase i eldre jernalder. Feltet bar preg av orden med få overlappende groper. Flere av kokegropene hadde små groper ved sin side. Samtlige graver var kremasjonsgraver, og det ble funnet en mulig branngrop, en beinsamling, tre flatmarkgraver hvorav en urnegrav, et sikkert og to mulige brannflak, og en bålmørje funnet i en fotgrøft. Gjenstandsmaterialet fra gravene omfatter bla. ornerte leirkar, dekorerte beingjenstander samt jernnåler og glassperler. Dateringene viser at gravfeltet har vært anvendt fra førromersk jernalder til begynnelsen av folkevandringstid, og ser dermed ut til å sammenfalle med kokegropfeltets hovedfase. Beinanalysene viser at begravelsene bla. har omfattet et ungt individ, to tilfeller av dobbelbegravelser og en mulig voksen kvinne. Beina i fotgrøften bestod hovedsakelig av dyrebein, med mulige innslag av menneskebein. Kokegropfeltet har vært i bruk både før, under og trolig også etter at gravfeltet ble anvendt. Den eldste daterte kokegropen, fra yngre bronsealder, lå under en gravhaug. Ved anleggelse av kokegroper samtidig med eller senere enn gravhaugene er det tatt hensyn til haugene ved plasseringen. Pollenprøver fra kokegroper viser at området har vært svært åpent i eldre jernalder, sannsynligvis har det vært beite/eng. Makrofossilprøvene viste fremfor alt forekomsten av einer i fotgrøftene.
Prosjektleder: Margrete F. Simonsen. | en_US |