| dc.description.abstract | Boplassen ble registrert av Akershus fylkeskommune i forbindelse med planlagt utvidelse av E6 til firefelts motorvei på strekningen Dal-Minnesund. Den arkeologiske utgravningen i forbindelse med tiltaket fant sted fra 8. juni – 9. oktober 2009, over til sammen 17 uker. Undersøkelsesområdet befant seg i tilknytning til en rasteplass tett på E6, nordgående retning. Området var avgrenset av Andelva mot sør og var ellers kupert og dekket av skog og bergknauser. Gress og torv var delvis slitt av i stiene ned mot en badeplass og båtbrygge, hvor det er observert flint, og i vannkanten var det vasket frem littiske funn, brente beinfragmenter og skjørbrent stein. Lokaliteten var dermed utsatt for skade og slitasje både fra besøkende og fra erodering som en følge av vassdragsregulering, men viste seg likevel å være relativt godt bevart. Utgravningen foregikk som en konvensjonell steinalderutgraving. På grunn av høy vannstand i Andelva/Hurdalssjøen bisto Norsk Maritimt Museum med utgravning under vann i én uke. Funnmaterialet omfattet et fragment av en bronsekniv og 10212 littiske funn av varierte råstoffer (flint, kvarts, kvartsitt, jaspis, skifer, hornfels osv.), samt 1669 gram brente beinfragmenter. Ved katalogiseringen av littisk råstoff er referansesamlingen fra undersøkelsene ved Rena elv/Gråfjellprosjektet benyttet (Stene 2010). Det er foretatt 7 dateringer som kan knyttes til det littiske funnmaterialet; en på hasselnøttskall og resten på brente beinfragmenter. Både funnmateriale og dateringer viser at stedet har en svært lang brukstid, men tre faser med mer intensiv bruk er tydelig; overgangen mellom-senmesolitikum (7500 BP /6350 BC), sen nøstvetfase (5900 BP /4750 BC) og tidligneolitikum (5000-4650 BP /3800-3400 BC). Den varierte råstoffbruken i de forskjellige fasene viser også at kontaktlinjene mellom kyst og innland har variert gjennom steinbrukende tid. Undersøkelsen kan dermed gi verdifulle bidrag til forståelsen av forholdet mellom kyst og innland i steinbrukende tid.
Prosjektleder: Margrete F. Simonsen. | en_US |