| dc.description.abstract | I forbindelse med etablering av ny atkomstvei til nytt fellesfjøs for gårdene Slottet og Skauen foretok Østfold fylkeskommune en arkeologisk registrering i planområdet 22.– 29. mai 2006. Hele traséen på 6 x 87 m ble sjaktet. Det ble funnet 16 strukturer av forhistorisk karakter som fylkeskommunen tolket som kokegroper, stolpehull, to ildsteder, samt en fotgrøft til en mulig grav (id 98376). Tre av gropene ble snittet, og i en av dem ble det funnet et stykke slått flint og et leirkarskår. Kulturhistorisk museum foretok en utgravning 10.-14. juli 2006. Det ble funnet 22 strukturer. Av disse var 2 kokegroper, 2 ildsted/bunn av kokegrop, 7 nedgravninger/groper, 9 stolpehull, 1 fotgrøft/grav og en udefinert. Av disse ble to avskrevet, et ildsted og en udefinert struktur. 4 nedgravninger/groper og et stolpehull ble vurdert til å være fra nyere tid. Utgravningen kunne ikke bekrefte at S9 var et gravanlegg. Wenche Helliksen foreslo at strukturen heller kunne være rester av en tuft. Men dersom det hadde vært en tuft burde det ha blitt gjort funn i massene. En sammenheng mellom funn av keramikk og strukturen S9 kunne ikke påvises. Man kan ikke utelukke at strukturen kun er natur, og at det er rester av et større rotsystem som har avsatt slike spor i undergrunnen. En kokegrop ble datert: S17, til 5620-5470 f.Kr., dvs. senmesolitikum. Stedet ligger på ca. 50 moh. Det betyr at en eventuell boplass har vært strandbundet i denne perioden. Ved radiologisk datering av kull er det alltid en viss usikkerhet i hva man daterer, og forurensning i form av gammelt kull kan gi feil dateringer. Det er derfor mulig at strukturen er yngre. De fleste kokegroper blir datert til bronsealder og jernalder, men de fins også enkelte som er datert til steinalder. Strukturene er rester etter aktiviteter i forhistorisk og historisk tid. På bakgrunn av at et så lite område ble avdekket er det ikke mulig å sette funnene inn i en større sammenheng.
Prosjektleder: Wenche Helliksen. | en_US |