| dc.description.abstract | I forbindelse med forslag til reguleringsplan for Isi miljøpark, gjennomførte Kulturhistorisk museum en arkeologisk utgravning og sikring på Isi 71/1 i perioden 20.10 – 30.10.2008. Akershus fylkeskommune utførte en registrering i området i 2003 og 2005. Det ble påvist en rekke førreformatoriske kulturminner innenfor planområdet hvorav en hulvei ID89442 (Lok II), og en gravhaug ID95829 (Lok I) som ville komme i konflikt med planen. Begge kulturminnene var delvis ødelagt av tidligere veianleggelse i området. Fylkeskommunen anbefalte derfor, å gi dispensasjon fra kulturminneloven ved vilkår om en arkeologisk undersøkelse av hulveien, og sikringstiltalk for gravhaugen. Planområdet ligger i et SSØ-NNV-gående høydedrag som faller ned mot Isi-elva i vest. På høydedraget som strekker seg fra Vøyenenga ligger de gamle gårdstunene på Vøyen, Økrigårdene, Frogner, Tanberg, Berger, Bjørum og Isi. Samtlige av disse med unntak av Tanberg gårdene er nevnt i skrifter fra middelalderen. Det er registrert flere faste og løse fornminner fra Isi gnr 71. Disse omfatter flere løsfunn fra steinalder, dyrkningsspor fra middelalder ID95832, og enkelt stående gravrøyser fra jernalder ID3745 og ID89442. Det er i tillegg registrert et gravfelt ID81413 nordøst i planområdet, som består av flere gravrøysrøyser og en samling steinblokker med tradisjon som ”offerstein”. Hulveien (LokII) ligger like nord for gravfeltet og nordøst for gravhaugen (Lok I). Gravhaugen ligger ca. 250 m sørøst for gårdsbebyggelsen på Isi gård, på en naturlig forhøyning. Trær og buskas dekker store deler av gravhaugen. Undersøkelsen av gravhaugen avdekket at ca. ⅓-del var blitt fjernet i sørøst under veianleggelse, og at den i dag er 11x19 m, og 1,60 m høy. Veianleggelsen hadde etterlatt en meget ujevn profil med eksponert haugfyll. Undersøkelsen avdekket ingen spor etter graver. Det ble imidlertid gravd to snitt i hver ende av gravhaugen (øst og vest) for å fastslå haugens avgrensning. I snitt 1, vest i gravhaugen ble det funnet spor etter aktivitetsområde i et funnførende lag. Funnene bestod av biter brent leire med avtrykk etter trolig flettverk, samt en bit som var sintret og forglasset på en side. Leirebitene kan stamme fra ovn og/eller husbebyggelse. Gravhaugen ble sikret fra utrasning ved at den blottlagte profilen ble dekket av filtduk, deretter tilført matjord og stein. Utgravningen av hulveien avdekket begrensede spor etter akkumulerte lag i hulveiens profil. Kull fra bunnen og toppen av hulveien er radiologisk datert til henholdsvis bronsealder og nyere tid som indikerer lang og vedvarende bruk av veien.
Prosjektleder: Margrete Figenschou Simonsen. | en_US |