Abstract
Den arkeologiske undersøkelsen ble gjennomført i tidsrommene 3/6- 4/7 med forlengelse 29/7-2/8 2013. Forlengelsen skyldtes et uforutsett funn et keramikkproduksjonsanlegg. Det ble da søkt Riksantikvaren om bruk av uforutsette midler, og dette ble innvilget. Helleren lå ved foten av et høydedrag ved Lunde skole. Bergveggen som dannet overhenget i helleren var 15-20 meter høy, og dråpefallet gikk i en bue som på det meste var ca. 2 meter ut fra bergveggen. Helleren lå på rundt 21 m.o.h. og var derfor ikke strandbundet under bruksperioden. Gjenstandsfunnene viser at ulike aktiviteter har funnet sted i helleren fra seinmesolitikum/Nøstvet til yngre romertid/folkevandringstid (6300 f.Kr.–550 e.Kr.). I den eldste fasen fra seinmesolitikum til bronsealder (6300–1800 f.Kr.) har oppholdene vært korte og knyttet til jakt. Under oppholdene har det blitt produsert redskaper, og man har også preparert redskaper. Den eldste dateringen kommer fra en kullprøve fra kokegrop S8 som lå under kulturlaget. Denne ble datert til overgangen mellom eldre bronsealder og yngre bronsealder; 1120–900 f.Kr. I eldre jernalder har helleren fått en verkstedsfunksjon for en gård i nærheten, med både esse for grovrensing av jern (primærsmiing) og et keramikkproduksjonsanlegg. De fleste strukturene er datert innen tidsrommet 100 f.Kr.–250 e.Kr., mens den dekorerte keramikken kan dateres til tidsrommet 200–570 e.Kr. Dateringene viser at kulturlaget er et resultat av den intensiverte aktiviteten på stedet i eldre jernalder. Keramikkovnen med tilhørende strukturer var det mest oppsiktsvekkende funnet i helleren. Det er funnet få slike ovner i Norge, og dette var i så måte et viktig bidrag til kunnskapen om eldre jernalders keramikkproduksjon; et felt som har et stort forskningspotensiale.
Prosjektleder: Frode Iversen.