Bosetnings- og aktivitetsspor. Skedsmovollen, 21/1, Skedsmo K, Akershus.

Abstract

Bakgrunn for de arkeologiske undersøkelsene av id 132935 (lok. III) og 135936 (lok. II) er utvidelse av Skedsmo kirkegård. Resultatene fra de to lokalitetene skal ses i sammenheng. Det ble undersøkt ulike former for aktivitets- og bosetningsspor fra et langt tidsrom, i hovedsak tidsspennet yngre bronsealder – førromersk jernalder – romertid. På id 135936 (lok. II) ble det avdekket 260 strukturer tolket som forhistoriske anlegg, hvor av 60 % ble snittet. Strukturene omfattet blant annet 38 udefinerte nedgravninger (groper) i tillegg til 20 kokegroper og tre ildsteder. Nærmere 200 strukturer ble tolket som stolpehull, hvor av halvparten ble snittet. Stolpehullene i nordre og søndre del av feltet lå spredt, mens de sentralt på feltet lå mer konsentrert. Det var ikke mulig å relatere stolpehullene til hverandre på en slik måte at det kunne skilles ut forhistoriske bygninger. Ut fra mengden stolpehull er det grunn til å tro at de representerer et husområde med gårdsbygninger fra flere faser. De tre ildstedene ble påvist i dette området. Like sør for området med stolpehull lå ca. 10 kokegroper som muligens representerer en egen sone med kokegropaktivitet knyttet til gårdsbebyggelsen. Fra lok. II foreligger to dateringer fra nyere tid og fem dateringer fra forhistorisk tid. Den eldste faller innenfor yngre bronsealder og er fra en udefinert grop (S667). De øvrige dateringene viser til tidsspennet førromersk jernalder – romertid. Disse er fra en buet grøft med uviss funksjon (S4535), en udefinert grop (S3803) og to kokegroper (S264 og S1103). På id 132935 (lok. III) i sør ble det avdekket nærmere 290 strukturer tolket som forhistoriske anlegg, hvor av ca. 20 % ble snittet. Strukturene omfatter blant annet 21 groper uten nærmere funksjonsbestemmelse, samt sju kokegroper og sju ildsteder. Hele 250 strukturer ble tolket som stolpehull. Disse lå spredt over hele feltet, og i enkelte områder syntes de å ligge i konsentrasjoner. Heller ikke på denne lokaliteten var det mulig å skille ut hus, men trolig representerer flere av stolpehullene forhistorisk gårdsbebyggelse. Alle de åtte dateringene fra lok. III faller innenfor forhistorisk tid. En datering fra et mulig stolpehull (S884) viser til tidligneolitikum, og skiller seg således ut fra de øvrige. Videre foreligger to dateringer fra ildstedet S5644. Disse har en relativt bred overlapping innenfor overgangen eldre- og yngre bronsealder. Videre er et ildsted (S5491) og en kokegrop (S4060) datert til yngre bronsealder. De tre yngste dateringene er sammenfallende og viser til førromersk jernalder. Disse er fra et ildsted (S6828), en kokegrop (S2404) og en relativt stor, udefinert nedgravning (S1040).

Prosjektleder: Ole Chr. Lønaas.