Bosetningsspor fra steinalder, bronsealder, eldre jernalder, vikingtid og middelalder, veifar fra nyere tid. Østre Nitberg, 33/31 og Vestre Nitberg, 34/17, Skedsmo kommune, Akershus.

Abstract

I mai og juni 2012 ble det undersøkt bosetningsspor og hulvei på gårdene Østre Nitberg, 33/31, og Vestre Nitberg, 34/17. Til sammen ble ca. 3350 m2 flateavdekket på de sørvendte leirjordene med utsikt mot Nitelva, fordelt på ni områder av varierende størrelse, tilhørende tre hovedlokaliteter. Lok. 1 lå på toppen av åsen, og hadde den største konsentrasjonen av kulturminner. De 88 anleggene inkluderte stolpehull, groper og kokegroper, i tillegg til en mulig smiegrop. En tydelig stolpekonsentrasjon indikerer at det har stått et hus på lokaliteten, trolig et treskipet langhus, men det var dessverre ikke mulig å skille ut klare stolpepar. En sjakt ble lagt fra lok. 1 og ned den sørlige skråningen, der det ble dokumentert tykke dyrkningslag. På lok. 2 og 3 ble det funnet et begrenset antall kulturminner, 26 anlegg, primært kokegroper og groper, samt dyrkningslag og/eller avsatte lag. Hulveien ble undersøkt gjennom to snitt, men var ikke mulig å datere gjennom kull eller funn. Hulveien lå i et skogholt vest i planområdet, der terrenget hellet mot SV. Det ble utført 13 radiologiske dateringer på kull. På lok. 1 har det vært mest aktivitet i vikingtid, representert ved groper og kokegroper. Det er også spredte dateringer fra folkevandringstid, bronsealder og steinalder, men kontekstene her kan diskuteres. På lok. 2 og 3 ble det gjort dateringer til eldre jernalder og eldre bronsealder. Det ble analysert sju makrofossilprøver og en pollenserie à tre prøver, men uten at resultater bidro til å belyse problemstillingene. De fire analyserte jordmikromorfologiske prøvene påviste trolige dyrkingslag i to profiler, og vannavsatte lag i en grop som kan ha vært brukt til leireuttak, eventuelt som brønn. Det ble funnet noe brent bein, brent leire, flint og slagg. Den eneste strukturen med omfattende funn var den mulige smiegropen A252, med store mengder slagg og andre funn relatert til smievirksomhet. Det har trolig vært bosetning på lok. 1 eller i umiddelbar nærhet i flere omganger, og trolig i folkevandringstid og vikingtid. Ellers har flaten, i likhet med lok. 2 og 3, hatt sporadiske besøk og aktiviteter. Det var ikke mulig å datere hulveien, men basert på geografiske forhold er det godt mulig at den var i bruk allerede i forhistorisk tid.

Prosjektleder: G. B. Bukkemoen/O.C. Lønaas