Toxoplasma infection among pregnant women in Norway; susceptibility, diagnosis and follow-up

Abstract

Parasitten Toxoplasma gondii kan forårsake alvorlig fosterskade som fosterdød, hjerneskade og synsnedsettelse dersom en kvinne smittes mens hun er gravid. Er hun smittet før svangerskapet, har hun antistoffer som beskytter fosteret slik at det ikke smittes, dvs. hun er immun. Grad av immunitet mot toxoplasma blant gravide i Norge ble undersøkt for 40 og 20 år siden.

Siden fosteret kan skades ved maternell infeksjon, er det viktig å fastslå om infeksjonstidspunktet var før-eller i svangerskapet for å kunne iverksette riktig oppfølgning og behandling. Toxoplasmainfeksjon hos den gravide diagnostiseres gjennom blodprøveanalyse og fostersmitte diagnostiseres ved analyse av fostervannsprøve.

Hensikten med doktorgradsprosjektet «Toxoplasma infection among pregnant women in Norway; susceptibility, diagnosis and follow-up» var å kartlegge grad av immunitet mot toxoplasmainfeksjon blant gravide i dagens Norge, samt å evaluere de diagnostiske mulighetene og oppfølgningen av gravide med mulig nysmitte.

Toxoplasma antistoff ble funnet hos totalt 9,3 % av de gravide kvinnene. Blant kvinnene på 40 år eller eldre var det flere som var immune enn blant de yngre kvinnene. Dagens immunitet har vært tilnærmet uendret de siste 40 år. Antistoffanalysene som benyttes for å diagnostisere nylig infeksjon er mindre presise enn tidligere antatt. Resultater som kan tale for fersk infeksjon kan bestå i mange måneder. Å tidfeste infeksjonen eksakt er derfor ofte vanskelig. Dette er hovedårsaken til at det i mange tilfeller er foretatt fostervannsprøve på kvinner som ikke er smittet i svangerskapet. Tolkning av blodprøveresultat med tanke på toxoplasmasmitte av gravide bør gjøres i samarbeid mellom erfarne mikrobiologer og fostermedisinere. Unødige fostervannsanalyser kan da unngås. Jeg fant også at fostervannsprøve på denne indikasjonen er trygt og en viktig del av fosterdiagnostikken etter svangerskapsuke 15.