Hide metadata

dc.date.accessioned2017-05-22T06:43:56Z
dc.date.available2017-05-22T06:43:56Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/55452
dc.description.abstractBakgrunn Det er en økende andel eldre og kronisk syke i Norge. Dette medfører blant annet et høyere antall beboere på sykehjem. Denne pasientgruppen er spesielt utsatt for infeksjoner grunnet høy alder og fysiologisk nedsatt immunforsvar, komorbiditet og medikamenter som kan gi immunsuppresjon. Dette fører til økt mortalitet, morbiditet, kostnader og nedsatt livskvalitet for beboere og pårørende. Flere infeksjoner fører til økt antibiotikabehandling, som fra Helse- og omsorgsdepartementets side er et mål å redusere. Infeksjonsforebyggende tiltak er derfor viktig. Hensikten med vårt kvalitetsforbedringsprosjekt er å forbedre håndhygiene blant helsepersonell som smitte- og infeksjonsforebyggende tiltak for å redusere antall infeksjoner på sykehjem. Kunnskapsgrunnlag Det er godt dokumentert at god håndhygiene reduserer smitte og forebygger spredning av infeksjoner. Helsetjenesteassosierte infeksjoner er en kjent utfordring ved norske sykehjem. Det er utarbeidet en nasjonal håndhygieneveileder med konkrete retningslinjer for både utstyr, teknikk og fasiliteter. Kunnskapsgrunnlaget i den nasjonale veilederen bygger på eksisterende, kvalitetssikrede retningslinjer med hovedvekt på World Health Organisation sine anbefalinger. Dagens praksis, tiltak og indikatorer Cathinka Guldberg-senteret har høyt fokus på håndhygiene som smitteforebyggende tiltak. De har egne prosedyrer som stort sett er forenlige med anbefalingene fra Håndhygieneveilederen. Vi har likevel identifisert områder for forbedring, og vil iverksette tiltak som øker kunnskap og ferdigheter i håndhygiene blant de ansatte. Målet er at dette skal føre til økt etterlevelse av håndhygieneprosedyrer, som igjen vil kunne forebygge infeksjoner på sykehjemmet. Som indikatorer har vi valgt prevalensen av helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) som resultatindikator og spørreskjema til ansatte som prosessindikator. Ledelse/ organisering Prosjektet har oppstart på Verdens håndhygienedag den 5.mai og vil evalueres etter ett år med kontrollmøte halvveis. Det dannes en prosjektgruppe som har ansvar for at tiltakene som foreslås blir fulgt opp. Gjennomføringen av prosjektet vil følge PUKK-modellen. Konklusjon På bakgrunn av konsensus og kunnskapsgrunnlag funnet i litteraturen, mener vi at innføring av nevnte konkrete tiltak for praktisering av god håndhygieneteknikk og -rutiner blant helsepersonell ved sykehjem vil kunne være effektivt for å forebygge helsetjenesteassosierte infeksjoner hos sykehjemsbeboere. Vi mener at våre konkrete forbedringstiltak både er kostnadseffektive, gjennomførbare, og at nytteverdien av tiltakene er større enn kostnadene og utfordringene vi kan forvente å møte i prosjektet.en_US
dc.language.isonoen_US
dc.titleHåndhygiene blant helsepersonell i sykehjemen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeGroup thesis
dc.creator.authorBerg, Sophie
dc.creator.authorBrevik, Thor
dc.creator.authorFeet, Karoline
dc.creator.authorHolde, Kjerstin
dc.creator.authorKennedy, Lauritz Hagen
dc.creator.authorMarsteintrædet, Anna Irene Skei
dc.identifier.urnURN:NBN:no-58244
dc.type.documentProsjektoppgaveen_US
dc.type.documentGruppeoppgave
dc.rights.accessrightsopen
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/55452/1/K9-KLoK.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata