Aktivitetsutfordringer ved inflammatorisk revmatisk sykdom. En longitudinell, eksplorerende studie fra rehabiliteringsfeltet

Abstract

Bakgrunn: Medisinsk behandling for de inflammatoriske revmatiske sykdommene har blitt betydelig bedre i løpet av 2000- tallet. Dette gir pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom bedre forutsetninger for å kunne leve et mer aktivt liv enn tidligere. Således kan en forvente at pasientene har andre typer aktivitetsutfordringer enn før når de henvises til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Samtidig vet man lite om hvilke aktivitetsutfordringer dagens pasienter er opptatt av. Å få kunnskap om pasientens behov, prioriteringer og vurderinger er viktig for å kunne utvikle og evaluere fremtidige intervensjoner for denne pasientgruppen. Formål: Å undersøke hvilke aktivitetsutfordringer pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom beskriver at de ønsker å bli bedre til å utføre, og om egenrapportert grad av vansker med utførelse endres i løpet av rehabiliteringsperioden. Metode: Studien er en multisenterstudie med et longitudinelt, eksplorerende design. Utvalget består av 146 voksne pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom. Deltagerne beskrev aktivitetsutfordringer ved bruk av det pasientspesifikke instrumentet Patient Specific Functional Scale (PSFS), og anga grad av vansker med utførelse på en skala fra 0 (dårligst)-10 (best) ved innkomst og avreise. Aktivitetsutfordringene ble klassifisert ved hjelp av International Classification of Functioning, Disability and Health (ICF) klassifiseringsverktøy. Endringer i grad av vansker med aktivitetsutførelse fra innkomst til avreise ble analysert med Paired Sample T-test. Resultater: Hyppigst angitte aktivitetsutfordringer ved innkomst til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten var klassifisert under Rekreasjon og fritid (17%), Husarbeid (10%), Ta vare på helsen (10%), Søvn (8%) og Å gå (8%). Grad av vansker med aktivitetsutførelse ved innkomst til rehabiliteringen var gjennomsnittlig (standardavvik) 3.4 (1.6) PSFS poeng, og avreise 5.3 (1.9) PSFS poeng, p=<0.01. For 88 pasienter (80%) var endringen i egenrapportert grad av vansker med utførelse i en eller flere aktivitetsutfordringer klinisk signifikant (≥ 2 PSFS poeng). Konklusjon: Aktivitetsutfordringer ved inflammatorisk revmatisk sykdom har endret seg fra i stor grad å handle om primære aktiviteter i dagliglivet, til nå i hovedsak å være tilknyttet rekreasjon og fritidsaktiviteter. Det var en statistisk signifikant bedring i grad av vansker med aktivitetsutførelse i løpet av rehabiliteringen.