| dc.description.abstract | Målet med dette studiet var å finne den naturlige miljøtilstanden i dypassenget i Lurefjorden på Vestlandet, endringer i miljøstatus gjennom tid og akkumulasjonsraten til organisk karbon i Lurefjorden ble også kalkulert. Påvirkningen av kronemaneten Periphylla periphylla til sedimentene ble også evaluert ettersom P. periphylla har dominert i Lurefjorden siden midten av 1970-tallet. Det ble hentet opp en 38cm lang sedimentkjerne med en Gemini prøvetaker fra dypassenget i Lurefjorden (60°41.435N-005°09.706E) på 444 m vanndyp. Sedimentkjernen ble aldersdatert tilbake til 1642 (1864 før ekstrapolering), og deretter analysert for tungmetaller, TOC, nitrogen, vanninnhold, kornfordeling og bentiske foraminiferer (protister) ble plukket og telt. Det ble også gjennomført stabil isotopanalyse skallene til de bentiske foraminiferene Cassidulina laevigata og Melonis barleeanus. Foraminifersammensetningen i sedimentkjernen avspeiler gode oksygenforhold i bunnvannet til Lurefjorden oppgjennom hele kjernen, og god tilgang på næring i sedimentene. Foraminiferfaunaen i Lurefjorden ble delt inn i to hovedgrupper, hvor skillet mellom de to gruppene var mellom 1970 og 1980-tallet. Dette kan mulig knyttes opp mot endringer i NAO (Nordatlantiske oscillasjonen) sin vinterindeks på midten av 1970-tallet. TOC-nivået i Lurefjorden hadde høye TOC-konsentrasjoner gjennom hele kjernen (14%) sammenlignet med andre fjorder. Akkumulasjonsraten av organisk karbon til dypbassenget var tre ganger så høyt i de yngre sedimentene i forhold til de eldste sedimentene i kjernen. C/N- forholdet i sedimentkjernen tyder på at det organiske materialet som blir tilført Lurefjorden, hovedsakelig kommer fra en marin kilde, men det er et høyere terrigent input mellom 1830-tallet og 2000-tallet. Resultatene av tungmetallkonsentrasjonene viste en økning av Pb, Zn og Cu fra svært gode til gode forhold på slutten av 1800-tallet til moderate og dårlige forhold på 1970-1980-tallet, før konsentrasjonene ble halvert til dagens nivå. De stabile oksygenisotopene til C. laevigata og M. barleeanus indikerte at temperaturen i bunnvannet har holdt seg stabilt fram til 1960-1970-tallet, før det har vært en svak temperaturøkning (<1℃). De stabile karbonisotopverdiene til C. laevigata og M. barleeanus avtar oppover i kjernen, som følge av økning av TOC- konsentrasjonen, eller det kan skyldes økt tilførsel ar terrigent materiale til fjorden. Tilslutt har resultatene fra sedimentkjerne L1D-M blitt sammenlignet med en sedimentkjerne fra en annen vestlandsfjord, Lysefjorden i Rogaland. | nob |