| dc.description.abstract | Heroinavhengige er en liten og marginalisert gruppe med høy dødelighet og omfattende psykiske og somatiske plager. Gruppen karakteriseres av tidlig problembelastning med rusmiddelproblemer og psykiske vansker i oppvekstfamilien i tillegg til senskader, alvorlige lære/atferdsvansker, somatisk sykdom, relasjonsskader og personlighetsforstyrrelser. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR), er den mest effektive behandling ved opioid-avhengighet, og gir økt retensjon og redusert fare for overdosedødsfall. LAR- medikamentene hindrer opiater med lavere affinitet i å binde seg til opioidreseptorene, men er også morfinstoffer og agonister som opprettholder pasientens opioidavhengighet, i tillegg til å ha helseskadelige bivirkninger. Behandlingen har potensiale til å hindre overdosedødsfall og gi bedre livskvalitet for de som lykkes å bli rusfri, men har også potensielt store omkostningene for de som ikke lykkes i rehabiliteringen. Naltrekson er en opioidantagonist som har vist seg lovende i behandling av alkohol- og opioidavhengighet. Peroral naltrekson har imidlertid hatt liten klinisk nytte grunnet manglende retensjon i behandling. I denne studien undersøkes ikke-opioid rusbruk hos 60 opioidavhengige pasienter som har mottatt behandling med naltreksonimplantat i 6 måneder, i perioden 2006-08. Bruk av alkohol, både samlet bruk og alkohol brukt til beruselse, amfetamin, cannabis og dempende medisin (benzodiazepin) er kartlagt. Gjennomsnittlig samlet bruk av alkohol øker signifikant, målt siste 30 dager og siste 6 måneder. Gjennomsnittlig bruk av cannabis, amfetamin og alkohol til beruselse øker fra første til andre målepunkt, men ikke signifikant. Gjennomsnittlig bruk av dempende medisin reduseres, men ikke signifikant. Mange gjør små endringer uten å bytte rusmiddel, noen få øker samtidig bruken av flere rusmidler fra ingen bruk til daglig bruk, og noen slutter med dempende medisin og dermed alle rusmidler etter behandling med naltreksonimplantat. | nob |