Den internasjonale jugendstil og Olaf H. Langes (1875-1965) fin-de-siècle fargeraderinger

Abstract

Arnhild Sunnanå setter i denne masteroppgaven fokus på den norske symbolisten Olaf H. Langes (1875-1965) fin-de-siècle fargeraderinger. Undersøkelsen har en historie biografisk tilnærming og benytter Gabriele Fahr-Beckers internasjonale jugendstilteori som omdreiningspunkt. Lange avsluttet fire års kunststudier i Paris i 1901 og fra 1903 bodde han i München der hans raffinerte fargeraderinger ble laget. Hans kusine, art nouveau kunstneren Frida Hansen, har tilsynelatende vært en inspirasjonskilde både under Langes oppvekst i Stavanger og fra hans tid i Kristiania, før München. Analysen av Langes: Salammbô (1905), Kvinner på sommerfugler (1905) og Tang (1912) viser at samtlige av den internasjonale jugendstilens felles ideer og idealer kommer til uttrykk i hvert av bildene, både gjennom form, symbolikk og innhold/budskap. Langes tre raderinger vitner spesielt om den Sentral-europeiske kunsts fokus på utforskning av det moderne menneskets sinn, underbevissthet og følelsesliv der kvinnen er det fremtredende instrument. Representasjon av de tidstypiske kvinnerollene i sammenstilling med inspirasjon fra naturen, bringer med seg overraskende momenter, som inviterer til tolkning av flere meningsslag og dyptloddende iboende budskap. Kunstneren Lange setter sitt særpreg via fargeraderingenes fortettede uttrykk, der sannheten bak den komplekse fin-de-siècle virkelighet kan åpenbare seg for betrakteren. Et særpreg som understrekes i sammenligningen med Gustav Klimt og Frans von Stucks samtidige kunst. Fin-de-siècle samfunnets akselererende sekularisering og oppløsende krefter førte både med seg større frihet for enkeltindivider og en økende grad av fremmedgjøring. Politisk uro var i tillegg en voksende tendens. De menneskelige reaksjoner, som melankoli og virkelighetsflukt, stod i kontrast til den rasjonelle fremtidsoptimismen i de ekspanderende byenes tillit til industrielle, teknologiske og vitenskapelige nyvinninger. Dette spenningsforholdet gjenspeiles i fargeraderingenes motstridende estetikk, både i form- og fargevalg, motivelement og innhold. Både gjennom slående effekter og gjennom subtile element. Fargeraderingenes uttrykksfullhet henvender seg både til blikk, kroppen og også øret. Nettopp forsøk på synestetisk omfavnelse synes å være et viktig mål i seg selv, som om raderingen vil gripe inn i betrakterens liv. Fargeraderingene fremstår som gjenspeilinger av ikke bare spenningsforholdet mellom mennesket og samfunn, men også rent menneskelige spenningsforhold som dragninger og kamp mellom det rasjonelle og det irrasjonelle. Motstridende spenninger som økte som følge av modernitetens oppløsende tendens. En tendens som kanskje kan parallelliseres med opplevelsen av vår tids samfunn og utfordringer hos dagens mennesker.

Arnhild Sunnanå´s Art History thesis discuss the Fin-de-siècle Art of the Norwegian Symbolist Olaf H. Lange (1875-1965). The unique qualities of Lange´s colour etchings resulted in a number of International awards, but Lange's Art does not fit into the Norwegian Art context. Lange was born in Stavanger, Norway, at a time when he could observe how a financial crisis made a devastating impact on people’s lives. This may have resulted in the humanistic engagement that tends to be incorporated in his Art. Lange started drawing and painting as a child and he was lucky to have both the Artists Frida Hansen (1855-1931) and Kitty Lange Kielland (1843-1914) as his early teachers. After having finished his four years of Art studies at Academie Julian in Paris, Lange lived for several years abroad, with Munich as his main base. Lange’s colour etchings capture the Fin-de-siècles culture of Decadence and interest for the Human sub consciousness, trigged by both Symbolist literature and Sigmund Freud’s new theories. Lange exhibited with the Secessionists both in Munich and Vienna, where they focused on creating a New Art for the New Century. The freedom and enjoyment of life were, however, masked by an anxiety towards an uncertain future. Lange’s expressive, refined and colour rich etchings have its own special approach visualizing the complexity of the modern urban life. This thesis focuses on three of Lange’s colour etchings; Salammbô (1905), Women impaled on Butterflies (1905) and Tang / Seaweed (1912). They all fit into Gabriele Fahr-Beckers International Jugend style definition, and end up somewhere in between Franz von Stuck and Gustav Klimt. The pictures capture your attention, but you have to use both your eyes, ears and body to reveal the truth you can find in Lange’s colour etchings.