Abstract
Bakgrunn. Tema for denne studien er «Judisielle døgnobservasjoner etter Straffeprosessloven §167». Lovverket hjemler innleggelse av lovbrytere til judisiell døgnobservasjon i psykiatrisk institusjon, for å avklare personens psykiske helse. Det samme lovverket gir ingen føringer/krav til hvordan slike observasjoner skal gjennomføres. Psykiatriske sykepleiere er en sentral faggruppe i utførelsen av observasjonene. Med bakgrunn i dette ønsket jeg å få kunnskap om hvilke erfaringer psykiatriske sykepleiere har med tanke på sin rolle i gjennomføring av judisielle døgnobservasjoner. Problemstilling og hensikt. Problemstillingen for studien er: «Hvilke erfaringer gjør psykiatriske sykepleiere seg i sin rolle med judisielle døgnobservasjoner etter Straffeprosesslovens § 167?» Hensikten med studien er å få belyst den praksis som finner sted innenfor dagens rammer ved gjennomføringen av slike observasjoner. Jeg ønsker innsikt i ulike aspekter knyttet opp til tema judisiell døgnobservasjon, så som hvilke utfordringer sykepleiere kan møte på, og hva de mener er påkrevd av kunnskap og ferdigheter for at en judisiell døgnobservasjon utføres faglig, kvalitetsmessig og etisk forsvarlig. Metode. Studien er en kvalitativ studie med semistrukturert intervju som metode, basert på hermeneutisk-fenomenologisk forståelse. Norges tre regionale sikkerhetsavdelinger er valgt som forskningssted og respondentene er psykiatriske sykepleiere fra hver av disse stedene. Datamaterialet er analysert med utgangspunkt i en tematisk analysemodell. Resultater. Funnene fra studien viser at det å observere for rettslig formål er et arbeid sykepleierne synes er en ansvarsfull og faglig stimulerende oppgave, og som de gjerne ønsker å gjøre mer av. De erfarer imidlertid utfordringer både faglig, juridisk og etisk. Sykepleierrollen i judisielle døgnobservasjoner avviker fra tradisjonell psykiatrisk sykepleie. Sykepleierne forteller at det spesielt er utfordrende ikke å skulle gi helsehjelp der de vurderer at behov for dette er tilstede. De forteller at deres eget kunnskapsgrunnlag om tema rettspsykiatri ikke er tilfredsstillende, og at undersøkelsesstedene ikke har en felles metode for gjennomføring av judisiell døgnobservasjon. Sykepleierne vektlegger kunnskap, erfaring og personlig kompetanse, med særlig vekt på relasjon, som vesentlig for slike oppgaver. Sykepleierne forteller at rammene det observeres i har betydning for kvaliteten i arbeidet. Konklusjon. Studien viser at gjennomføring av judisielle døgnobservasjoner avviker fra tradisjonell psykiatrisk sykepleie, spesielt ved at helsehjelp ikke skal gis, og at dette utfordrer sykepleierrollen faglig, etisk og juridisk. Sykepleierne har behov for å styrke sitt kompetansegrunnlag rundt rettspsykiatri og lovverk knyttet til judisielle døgnobservasjon. Nøkkelord. Judisielle døgnobservasjoner, Straffeloven § 167, Klinisk rettspsykiatri, Psykiatrisk Sykepleie, Sykepleierrollen, Kompetanse.