Om direkte misligholdskrav som utgangspunkt konsumerer deliktsansvar

Abstract

Problemstillingen jeg vil forsøke å løse i avhandlingen, er om direkte misligholdskrav som utgangspunkt konsumerer deliktsansvar. Temaet for problemstillingen er underordnet forholdet mellom erstatning i og utenfor kontrakt. Det oppstilles gjerne et skille mellom erstatning i og utenfor kontraktsforhold. Skillet trekkes i prinsippet mellom de tilfellene der den erstatningsbetingende handlingen springer ut av en kontrakt, og de tilfellene der skaden rammer en utenforstående tredjeperson. Problemstillingen er aktuell i de tilfeller der deliktsansvaret får anvendelse innenfor det kontraktsrettslige områdets tradisjonelle domene, nemlig i kontraktsforhold. Det er en forutsetning for at problemstillingen skal komme på spissen, at det foreligger et kontraktsbrudd. Gitt at det foreligger et kontraktsbrudd og kreditor kan fremme direkte misligholdskrav på dette grunnlaget. Dersom den skadevoldende handlingen også gir grunnlag for deliktskrav, oppstår spørsmålet om det direkte misligholdskravet konsumerer deliktsansvaret. Den alternative løsningen er konkurrens, som innebærer at kreditor kan velge hvilket av grunnlagene han vil påberope seg. Bakgrunnen for problemstillingens aktualitet, er rettsutviklingen på tilgrensende rettsområder. Det er tradisjon for at læren om konkurrens er dominerende i rettssystemer, som i liten grad åpner for erstatning av rene formuetap på deliktsgrunnlag. I disse rettssystemene er ikke det overlappende området mellom kontraktsansvar og deliktsansvar særlig stort. I rettssystemer med en videre adgang til å kreve erstattet rene formuetap på deliktsgrunnlag, er regelen tradisjonelt sett konsumsjon. Bakgrunnen for dette er at det i disse rettssystemene, er et større overlapp mellom kontraktsansvar og deliktsansvar, noe som aktualiserer ulemper ved konkurrerende ansvarsgrunnlag. I norsk rett har det ikke vært nødvendig med et utgangspunkt om konsumsjon, ettersom de overlappende områdene ikke har vært av betydning. I senere tid har imidlertid deliktsansvarets ekspansjon over i kontraktsansvarets tradisjonelle område, ført til at overlappet har blitt større. I tillegg har fremveksten av kontraktsregler, særlig regler om direktekrav ført til en ytterlige utvidelse av det overlappende området. Denne rettsutviklingen har gjort det aktuelt å undersøke om det kan oppstilles et utgangspunkt i norsk rett, om at direkte misligholdskrav konsumerer deliktsansvar.