| dc.description.abstract | Den midlertidige bevæpningen var et tiltak som ble igangsatt for politiet, etter at det uniformerte politiet ble pekt ut som et sannsynlig terrormål i trusselvurderingen som Politiets sikkerhetstjeneste fremla i november 2014. Politiyrket bærer preg av en iboende risiko, og den teoretiske tilnærmingen bygger på Ulrich Becks teori om risikosamfunnet, sammen med potensialet for fare som en sentral del av politikultur. En økning i antall bevæpningsordre har i tidligere forskning blitt knyttet sammen med trusler og vurderinger av farepotensialet polititjenestepersoner må forholde seg til. Denne studien undersøker hva trusselvurderingen kan ha betydd for politistudenters holdning til bevæpning som verktøy, og deres opplevelse av det yrket de skal ut i. Problemstillingen er todelt, første del undersøker om det har skjedd en holdningsendring i spørsmålet om bevæpning. Hypotesen er at 2016-kullet i større grad vil være for bevæpning enn hva som er funnet i tidligere forskning. Andre del av problemstilling søker å forklare holdning til bevæpning ut fra utvalgte variabler, der tillit, syn på politirollen, risikopersepsjon, samt sosialiseringsmekanismer er av særlig interesse. For å kunne si noe om den potensielle holdningsendringen blir 2016-studentene sammenliknet med B3-studenter som deltok i RECPOL i 2013. Disse to kullene er særlig interessante å sammenlikne, ettersom 2013-kullet var det siste kullet som gikk ut av PHS før midlertidig bevæpning, mens 2016-kullet var i praksis når den midlertidige ordningen ble innført. Det ble gjennomført en elektronisk spørreundersøkelse som ble sendt til alle B3-studenter ved Politihøgskolen i Norge våren 2016. Univariate og bivariate analyser brukes for å gi et bilde på studentene, og hvordan de fordeler seg på en rekke spørsmål. Regresjonsanalyse benyttes for å undersøke hva som kan bidra til å forklare holdningen til bevæpning. Studiens hovedfunn er en tydelig endring i holdning til bevæpning på gruppenivå. I 2013 svarte om lag 32 % ja til at politiet alltid bør være bevæpnet. I 2016 svarer 84 % ja på samme spørsmål. Hele 95 % av studentene er i større eller mindre grad positive til bevæpning. De videre analysene av hva som kan forklare (den positive) holdningen viser at de som har planer om å arbeide innen administrasjon og ledelse er mer negative til bevæpning. Videre har veileders holdning til bevæpning en sammenheng. Jo mer negativ veileder, jo mer negativ student. Størst forklaringskraft har risikofaktorene sårbarhet og tiltakskonsekvens som viser kompleksiteten i studentenes vurderinger knyttet til farer ved yrket. Sårbarhet blir en operasjonalisering av de farer studenter opplever at de vil kunne møte på når de skal ut i arbeid. Jo mer opplevd sårbare, jo mer for bevæpning. Tiltakskonsekvens er en operasjonalisering av hva som kan bli potensielle nye farer ved bevæpning. Jo høyere vektlegging av slike konsekvenser, dess mindre positiv til bevæpning. Funnene viser at studentene ikke er særlig orientert mot terrortrusselen, og anser ikke bevæpning som et spesielt egnet tiltak i forebyggende øyemed. Studentene er mer opptatt av at farlige oppdrag som ikke er terrorrelatert alene er grunn nok for bevæpning. Basert på tidligere forskning var det antatt at kjønn og syn på politirollen har betydning. Menn har i tidligere studier blitt funnet å være mer positive til bevæpning. Syn på politirollen blir målt i form av en skala som går fra et legalistisk perspektiv til et autonomt perspektiv. Basert på teori og tidligere forskning vil de som har et autonomt perspektiv lese større handlingsrom inn i politiyrket og i større grad være for bevæpning. I mine analyser blir det ikke funnet en kjønnsforskjell. Heller ikke et autonomt perspektiv på politirollen har signifikant forklaringskraft. Tvert i mot så er 2016-kullet mer legalistisk orientert enn 2013-kullet. Dette argumenteres det for at kan bygge opp under antakelsen om en holdningsendring. Holdningsendringen knyttes opp mot den nye våpeninstruksen som åpner for et større handlingsrom, og dermed er det å være for bevæpning mer i tråd med det legalistiske perspektivet enn før. I tillegg knyttes holdningsendringen opp mot studentenes praksisår og den midlertidige bevæpningen, der 96 % av studentene oppgir at erfaringene med den midlertidige bevæpningen gjør dem mer positive. Tillit var også en forklaringsvariabel som var forventet å være av betydning. En hypotese om en lavere tillit til publikum basert på et høyere trusselnivå blir ikke støttet i analysene. Sammen med et økt ønske om bevæpning kan dette tyde på at de som anses som de farlige, er blitt farligere. De konkluderende betraktningene basert på analysene peker derfor på en holdningsendring som kan ha betydning for det fremtidige politiet. Beslutningen om bevæpning tas nå lavere ned i hierarkiet etter at den nye våpeninstruksen trådte i kraft. Dette sammen med en positiv holdning til bevæpning, og et fokus på risiko og farer, kan indikere at vi vil se en ytterligere økning i antall bevæpningsordre, uavhengig av hvilken bevæpningsmodell det med tiden landes på. | nob |