At-setninger uten at. En korpusundersøkelse av norske verb og adjektiv som etterfølges av leddsetninger uten subjunksjon

Abstract

Det finnes mange tilfeller i norsk hvor leddsetninger opptrer uten subjunksjonen at. Denne oppgava omhandler tilfeller av fravær av at i leddsetninger uten utbrutte ledd som følger etter verb eller adjektiv. Jeg omtaler disse leddsetningene som Ø-setninger. Fravær av at i disse tilfellene er alltid valgfritt. Alle verb og adjektiv som kan opptre med at-setning uten subjunksjon, kan også opptre med at-setning med subjunksjon. Men ikke alle verb og adjektiv som kan opptre med at-setning, kan opptre med at-setning uten at. Som hovedregel er det ugrammatisk med at-setning uten at når at-setninger følger etter verb eller adjektiv – men i blant er det grammatisk med fraværende subjunksjon. I oppgava presenterer jeg norske korpusdata som viser 58 verb og 35 adjektiv som har mulighet til å opptre med Ø-setning. Formålet med denne oppgava er å undersøke hvorfor disse verbene og adjektivene kan opptre med leddsetning uten at. Det skal jeg gjøre ved å se nærmere på de semantiske egenskapene til predikatene og den syntaktiske strukturen de opptrer i. Semantisk analyse av verbene viser at det hovedsakelig er holdningsverb som opptrer med Ø-setning. Holdningsverbene utgjør omtrent 90 % av alle verbene i materialet, så det ser ut til å være en sammenheng mellom proposisjonelle holdningsverb og manglende subjunksjon. Skillet mellom verb som er faktive, påstående eller verken eller, kan ikke predikere hvilke verb som kan opptre med Ø-setning, men de mest frekvente verbene er hovedsakelig påstående. Skillet mellom adjektiv som er faktive, påstående eller verken eller, ser ikke ut til å kunne forklare hvilke adjektiv som kan opptre med Ø-setning. Flesteparten av adjektivene er faktive, men blant de mest frekvente adjektivene er det ingen systematikk. Syntaktisk analyse av setningene med verb + Ø-setning viser at leddsetningene mest sannsynlig bærer objektsfunksjonen. Den eneste syntaktiske forskjellen mellom Ø-setninger og AT-setninger som opptrer med verb, er at AT-setninger introduseres av en CP i c-struktur. Ø-setningene som opptrer med adjektiv ser ut til å være ekstraponerte, men det kan være at leddsetningene er reanalysert som komplementer til adjektivet, og bærer funksjonen COMP.