Wonderboys i utrygt farvann: Medierepresentasjoner av korrupsjon i norsk næringsliv

Abstract

Denne studien undersøker hvordan korrupsjon i norsk næringsliv fremstilles i norsk media. Tre aspekter står i fokus: representasjoner av steder, korrupsjon og næringslivsaktører. Oppgavens teoretiske hovedvekt ligger på hvordan korrupsjon forstås og forklares. Studier knyttet til mislighetsforklaringer stammer fra ulike fagdisipliner, men lite har til nå blitt skrevet fra samfunnsgeografisk hold. Flere av teoriene brukt i oppgaven tar utgangspunkt i mekanismer på individnivå. Dette studiet har som formål å forsøke å overføre disse teoriene til et kollektivt plan ved å undersøke hvordan de samsvarer med tendenser i sosialt konstruerte forklaringer som kommer til uttrykk i mediediskursen. Oppgavens metodiske tilnærming er diskursanalytisk og bygger på et sosialkonstruktivistisk premiss: Mening er sosialt konstruert og språk former, opprettholder og utvikler utbredte måter å forstå og beskrive verden på. Den empiriske undersøkelsen baserer seg på 261 medietekster fra 54 norske mediekanaler, i en periode på 14 og en halv måned fra 1. januar 2015 til 15. mars 2016. Flere tendenser går igjen i den undersøkte mediediskursen. For det første fremstilles korrupsjon som noe 'unorsk' og korrupsjon i norsk næringsliv som overraskende og sjokkerende. For det andre bærer diskursen preg av et sterkt individfokus. Norske næringslivsaktører involvert i korrupsjonssaker forsvares og fremstilles som dyktige, menneskelige og uskyldige. For det tredje er det en tydelig forskjell i representasjonen av 'her' (Norge) og 'der' (andre steder). Norge representeres eksempelvis gjennom beskrivelser av lavt korrupsjonsnivå, antikorrupsjonsarbeid og nulltoleranse mot korrupsjon mens 'andre steder' i stor grad representeres som 'gjennomkorrupte' og 'korrumperende'. For det fjerde er en gjennomgående språklig tendens at både prosess, handlende aktør og offer fjernes. Korrupsjonen fremstår som noe som bare har skjedd – en tilstand. Et siste funn er at den norske mediesamtalen inneholder lite direkte ansvarliggjøring: Enkeltaktører og navngitte selskap ansvarliggjøres i forsvinnende liten grad. Når ansvar plasseres skjer dette i hovedsakelig mot udefinerte parter (som stat, regjering og hele det norske næringslivet) og i etterkant av en dom.