| dc.description.abstract | Bakgrunn: Helseforetaket og spesialisthelsetjenesten er i henhold til norsk lov pålagt å sørge for god kvalitet i pasientbehandlingen. Kravet til forsvarlig helsehjelp, god praksis, kvalitetsforbedring, opplæring og involvering av pasienten er hjemlet blant annet i helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven. Som avdelingssjef er det mitt ansvar å tilrettelegge og sørge for god pasientbehandling i min avdeling. Jeg har derfor valgt implementering av faglige retningslinjer som tema for min masteroppgave. Ved å kartlegge etterlevelse av retningslinjer i legegruppen, får jeg god oversikt over den faglige kvaliteten av pasientbehandlingen i min gynekologiske poliklinikk. Jeg har valgt å bruke ulike implementeringsmetoder i en intervensjonsperiode for å bidra til økt bruk av faglige retningslinjer ved pasientbehandlingen. Metode: Jeg har vurdert to ulike pasientgrupper med diagnosene ovarialcyste og genital descens. Intervensjonen bestod av gruppeundervisning, innføring av en sjekkliste som påpekte de viktigste områdene i prosedyrene, påminnelser under pulsmøter og muntlig tilbakemelding til legen om innholdet i deres notater knyttet mot prosedyrene. Jeg hentet polikliniske notater fra pasientjournalen, anonymisert for pasientopplysninger, ved gynekologisk poliklinikk i to perioder: to måneder før og to måneder etter intervensjonen. Jeg vurderte og skåret disse legenotater i forhold til faglige prosedyrer og i forhold til pasientinformasjon og samtykke. Jeg la tallmaterialet inn i SPSS og analyserte dataene med paret t-test for å kunne påvise endring i gjennomsnittsverdiene av skårene før og etter intervensjonen. Resultater: Analysen av mine data viste en statistisk signifikant forbedring i etterlevelse av faglige prosedyrer for de to valgte diagnosene for fem av seks variabler. Den største forandringen, med en økning i gjennomsnittlig skåre på over 104 %, ble påvist ved diagnosen ovarialcyste på området pasientinformasjon. Tre andre variabler, bruk av prosedyren for genital descens, total skåre for genital descens og total skåre for ovarialcyster viste en moderat forbedring på henholdsvis 15,1 %, 12,5 % og 17,0 %. Mindre endring ble påvist ved ovarialcyster (bruk av prosedyren) på 7,7 %. Det var ingen forbedring når det gjaldt pasientinformasjon ved genital descens etter intervensjonsperioden. Konklusjon: Studien ble gjennomført som et kvalitetsforbedringstiltak i gynekologisk avdeling. Ulike intervensjonsmetoder ble brukt for å forbedre implementering av fagprosedyrer. Legenes bruk av fagprosedyrene for pasienter med ovarialcyster og genital descens og legenes bruk av pasientinformasjon for pasienter med ovarialcyster var signifikant bedre etter intervensjonen. Dette kan bidra til økt kvalitet i pasientbehandlingen. Vi kan bruke enkelte av implementeringsmetodene i forbedringsprosjekter i avdelingen. | nob |