| dc.description.abstract | Fagprosedyrer finnes i alle helseforetak i Norge, og er som regel tilgjengelig gjennom kvalitetssystemene de ansatte benytter. Jeg har i denne oppgaven gjennomført en spørreundersøkelse om fagprosedyrer som 23 av 28 helseforetak svarte på. 12 av 26 spørsmål var de samme som i en undersøkelse som ble gjennomført i 2009. Ved å sammenligne svarene fra 2009 med 2016, viser det seg at det har vært en økning i antall fagprosedyrer de siste syv årene fra ca 46 000 til ca 99 000. Det er litt færre ansatte ved helseforetakene som er involvert i utvikling og håndtering av fagprosedyrer, med et forsiktig estimat i 2016 på 3 130. Kvaliteten på de faglige prosedyrene er uviss, ettersom ca 40 % svarer at kvaliteten på innholdet i de faglige prosedyrene ikke vurderes systematisk. Ca 60 % av helseforetakene svarer at de ikke måler bruk av prosedyrene, og det er derfor usikkert på hvilken måte og hvor mye prosedyrene blir brukt. Det er 10 prosentpoeng nedgang i antall foretak som svarer at de undersøker om faglig praksis er i samsvar med fagprosedyrene. Nesten 35 % av helseforetakene svarer at de ikke stiller krav til metode for utarbeidelse av de faglige prosedyrene. Det er flere som svarer at de deler prosedyrene på internett i 2016, sammenlignet med i 2009. Det er også færre som svarer at prosedyrene bare finnes tilgjengelig på papir. Flere prosedyrer utarbeides tverrfaglig, og alle har krav om oppdatering av prosedyrene hvert år, annet hvert år eller hvert tredje år. Det er estimert at om lag 17 000 fagprosedyrer i systemene ikke er oppdatert. Etter undersøkelsen i 2009, ønsket man å gjøre noe med at fagprosedyrene ikke hadde vært utviklet etter en god metode, man ønsket å hindre dobbeltarbeid og uønsket variasjon i praksis ved å jobbe med et nasjonalt nettverk for utarbeidelse av fagprosedyrer. Det kan se ut som at kvaliteten fortsatt er uviss, mangfoldet fortsatt er stort, men man har fått til større grad av deling av prosedyrene. | nob |