| dc.description.abstract | Sammendrag Bakgrunn, formål og problemstilling Bakgrunnen for valg av tema til denne oppgaven er min interesse for stemmefeltet og mine erfaringer som logoped i rehabiliteringstjenesten. Et tverrfaglig samarbeid, med mange forskjellige faggrupper representert, gir gode muligheter for å se hele mennesket i et deltakerperspektiv. Dette øker sjansene for å fange opp brukeres synlige og usynlige utfordringer og behov. Det er ikke uvanlig å møte mennesker med ulike bakenforliggende sykdommer/skader, som opplever at stemmevansker påvirker dem i hverdagen. Flere av dem har ikke vært klar over muligheten for å få hjelp av logoped. På bakgrunn av dette, ble formålet med denne oppgaven å få et innblikk i enkeltpersoners opplevelser med å ha stemmevansker i tillegg til en mer synlig hoveddiagnose. Jeg ønsket å belyse hvordan både fysiske, følelsesmessige og kontekstuelle forhold kunne påvirke stemmen. Oppgaven kan bidra til at helsepersonell og brukere får økt kunnskap om stemmevansker og en større bevissthet om hvordan stemmen er forankret i kropp og sinn. Oppgavens problemstilling ble formulert slik: Hvilke tanker og erfaringer har mennesker som er i en rehabiliteringsprosess om det å ha en stemmevanske i tillegg til/eller som følge av annen sykdom eller skade? Opplever de at kunnskapen og betydningen av stemmevansker innenfor tverrfaglig, spesialisert rehabilitering er god nok? Metode og utvalg Jeg har hatt en fenomenologisk tilnærming til denne kvalitative undersøkelsen, og benyttet meg av et semistrukturert forskningsintervju for innsamling av data. Utvalget besto av fire voksne personer som hadde vært på rehabiliteringsopphold på CatoSenteret, og fått oppfølging av kreft-, nevrologisk-, kompleks- eller arbeidsrettet tverrfaglig team. De hadde ulike typer stemmevansker i tillegg til/eller som følge av annen sykdom eller skade. Resultater og refleksjon Alle informantene ga uttrykk for at stemmeforandringene de opplevde samtidig med primærsykdommen/skaden påvirket dem på ulike måter i hverdagen. Gjennom rehabiliteringsprosessen hadde de reflektert over hvor stor betydning stemmen har for selvfølelse, kommunikasjon, sosial deltakelse og yrkesutøvelse. Flere av informantene følte at stemmevanskene ikke ble tatt på alvor av omgivelsene, og at det var lettere å bli møtt med forståelse for mer synlige utfordringer. Informantene var enige om at kunnskapen og betydningen av hva logopeder kan bidra med i en rehabiliteringsprosess er for liten, både blant folk flest og i deler av helsevesenet. Ingen av dem hadde fått informasjon fra helsepersonell om at stemmen kunne bli påvirket av primærsykdommen/skaden, før de kom til rehabiliteringsopphold på CatoSenteret. Det at tverrfaglig team ble oppmerksomme på stemmeutfordringene, medførte at de ble henvist til logoped. Informantene påpekte viktigheten av å akseptere egen stemmevanske, få økt kunnskap om hva som kunne være årsakene til den, og informasjon om hvem og hva som kunne hjelpe. For mange av dem bidro dette til bedret stemmefunksjon, økt selvtillit og større sosial deltakelse. I denne studien var det flere informanter som reflekterte over at stemmen fort kan bli glemt, ikke bare blant helsepersonell, men også av dem selv. | nob |