Å gjenerobre gammelt norsk land: Norsk ekspansiv nasjonalisme i Grønlandssaken og Nasjonal Samlings Austrveg-prosjekt

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg to norske imperialistiske prosjekter i to ulike norske politiske kontekster; Grønlandssaken fra 1919 til 1933 og Nasjonal Samlings Austrveg-prosjekt fra 1941 til 1944. Oppgaven trekker linjer mellom mellomkrigstidens norske ishavsimperialisme, eksemplifisert ved Grønlandssakens aktører, ideologi og argumentasjon, og Nasjonal Samlings ambisjoner om et norsk protektorat i Sovjetunionen under okkupasjonen. Spørsmålene dreier seg om aktører, og hvilken ideologi, historieforståelse og argumentasjonsstrategi som underbygget deres imperialistiske ambisjoner. Det gis en grundig innføring i hvert av prosjektene, deretter en analyse av den ideologiske argumentasjonen i hvert av prosjektene og til sist en sammenlikning. Felles for prosjektene var en særegen form for norsk nasjonalisme, en ekspansiv nasjonalisme, som baserte seg på et felles minne om Norge som en tidligere territoriell stormakt. Denne formen for nasjonalisme argumenterer for «historisk hevd» og for nordmenns særegne kvaliteter som årsak til deres imperiale rett. Oppgaven konsentrerer seg om hvordan denne ekspansive, imperialistiske nasjonalismen preget den høyreaktivistiske del av grønlandsaktivismen, hvordan den overvintret i NS på slutten av 1930-årene, og hvordan den under okkupasjonen ga seg utslag i NS’ Austerveg-prosjekt.