Kriminelle barn i Christiania 1867 og 1877. Behandling av tiltalte barn i alderen 10-14 år i Christiania Byrett.

Abstract

Emnet for denne oppgaven er hvordan Christiania Byrett håndterte straffesakene der barn mellom 10 og 15 år ble tiltalt for å ha forbrutt seg mot straffeloven i 1867 og 1877. Straffeloven fra 1842 etablerte kriminell lavalder til 10 år. Barn mellom 10 og 15 år hadde delvis strafferettslig ansvar og kunne derfor tiltales og straffes med dom. Hvordan forholdt byretten seg til slike saker og hva kan rettsforfølgelser av barn fortelle oss om myndighetenes syn på kriminelle barn? Oppgaven tar utgangspunkt i underkant av hundre straffesaker der barn under 15 år var tiltalt i løpet av 1867 og 1877. Kildemateriale i form av saksdokumenter og domsprotokoller fra byretten kan vitne om hvilke lover barna hadde forbrutt seg mot, hvilke hensyn dommerne tok i forhold til barnas alder og modenhet når barna skulle straffes. Oppgaven diskuterer synet på barn, kriminelle barn og redegjør for lovverket barna ble dømt under. Analyse av domsprotokoller og gjennomgang av saksdokumentasjon viser hvordan byretten vektla alder på barn, hvordan de kriminelle gjerningene var utført, om barnet hadde forbrutt seg mot loven for første gang eller om det var tidligere straffet og hva slags straff barnet ble idømt.