"Total ødeleggelse av det råtne og forfalne moderne samfunnet" - en studie av ideologien til de høyreekstreme gruppene Ordine Nuovo og Avanguardia Nazionale i Italia på 1970-tallet

Abstract

Bomben på Piazza Fontana 12 desember 1969 var starten på «blyårene», og den såkalte spenningsstrategien. En svært blodig periode i Italias historie, og en ny tidsregning for italiensk høyreekstremisme, som fikk skylden for angrepet. Angrepet er trukket frem som den kriminelle handlingen de siste tiårene som har hatt størst konsekvenser for Italias historie. De utenomparlamentariske gruppene Ordine Nuovo (Ny Orden) og Avanguardia Nazionale (Nasjonal avantgarde) utgjorde de såkalte historiske gruppene på 1970-tallet, som over en periode på nærmere tjue år dominerte den ekstreme høyresiden i Italia. De opererte dog ikke i et ideologisk vakuum, men hadde en sterk motstander i venstreekstreme grupper. Oppgaven er en tekstlig analyse og sammenligning av tre ideologiske manifester for de aktuelle gruppene. For Ordine Nuovos del, Primo schema costituzionale per uno Stato dell’ Ordine Nuovo (Første versjon av en grunnlov for en stat basert på en Ny Orden), utgitt i 1970. I tillegg, det ideologiske forsvarsskriftet Processo a Ordine Nuovo – processo alle idee (Prosessen mot Ordine Nuovo – prosessen mot ideene) som Clemente Graziani, en av gruppens grunnleggere, la frem i forbindelse med rettssaken i 1973 mot sentrale medlemmer av gruppen, inkludert ham selv. Tiltalen gikk på gjenopprettelsen av et fascistisk parti. Til slutt, Avanguardia Nazionales ideologiske manifest, La lotta politica di Avanguardia Nazionale (Nasjonal Avantgardes politiske kamp), opprinnelig utgitt i 1972. Begge gruppene var sterkt inspirert av den høyreradikale filosofen Julius Evola, og jeg har tatt for meg sentrale begreper fra hans tankegods for å gi en bedre forståelse av gruppenes ideologi. Analysen og sammenligningen er gjort ut fra en tredeling i fiendebilde, idealsamfunn og strategi. De sentrale spørsmålene er: Fantes referanse til voldsbruk i manifestene? Legitimerte manifestene voldsbruk? Fantes det holdepunkter for en såkalt spenningsstrategi i manifestene eller gjennom annen samtidig informasjon? Tidsmessig er oppgavens kronologiske tyngdepunkt i perioden ca.1969-73, med angrepet på Piazza Fontana i Milano 12 desember 1969 som startpunkt, og ved forbudet mot ON i 1973 som sluttpunkt. Høyreekstremismen i Italia hadde dog linjer både bakover og fremover i tid.