Bygdetingets funksjon på 1700-tallet - En nærstudie fra Øvre Romerike med fokus på tinget som arena for samhandling mellom allmue og embetsmenn

Abstract

Bygdetinget var den viktigste arenaen for samhandling mellom myndighetene og allmuen på 1700-tallet. Der møttes fogd, sorenskriver, lensmann, prokuratorer, lagrettemenn og allmuen til konfliktløsning, bekjentgjøring av kongelige reskripter og forordninger, innkreving av skattene og det ble idømt straff for lovbrudd. På syttenhundretallet økte omfanget av bygdetinget både i omfang og kompleksitet som følge av eneveldets ønske om regulering på nye områder, prokuratorenes inntog og et stadig økende behov for rettslige løsninger på lokale tvistemål. I oppgaven diskuteres konklusjonene flere historikere har trukket om følgene av denne utviklingen; at allmuens rolle på tinget i denne perioden ble redusert til å være statister i egne prosesser. Hovedtemaer i oppgaven er beskrivelse av praksis for oppnevning av lagrettemennene, omfanget av og veksten i tingets virksomhet og beskrivelse av de ulike aktørenes roller på tinget. Dessuten beskrives politiretten, en ny rettsprosess som oppsto som følge av brennevinsforordningene i 1757. Oppgaven bygger på studier og sammenligninger av tingene gjennom tingbøkene for periodene 1738-1740 og 1769-1770 hva angår tingets funksjoner i sorenskriveriet Øvre Romerike og Odalen. Studiene og beskrivelsene av politiretten er fra perioden 1759-1772.

The bygdeting was the most important arena for liaison between the local government and the commoners in the 18th century. It was where the bailiff, circuit judge, solicitors, jurors and commoners met to resolve conflicts, to announce royal rescripts and regulations, levy taxes and dispense punishment for criminal offenses. The scope of the bygdeting increased both in volume and range during the 18th century. This was as a consequence of the Kings desire for regulation in new areas, the advent of the attorneys, and a growing need for legal solutions to local disputes. I will discuss the conclusion drawn by several historians as a result of this development; that the role of the commoners in the bygdeting in this period was reduced to being supernumeraries in their own (legal) processes. The main topics in this thesis include a portrayal of the process of appointing jurors, the functions of the bygdeting as well as its scope and growth, and a rendition of the distinct roles and their functions. I will also look into politirett, a new judicial process that originated in the liquor regulations of 1757. The thesis is based on studies and comparisons of the bygdeting through the protocols. They span the period 1738-1740 and 1769-1770 and are concerned with the activities of the bygdeting in the circuit judge district Øvre Romerike and Odalen. The account of the politiretten is from the period 1759-1772.