Gryende vennskap og ambivalente allianser: Amerikansk politikk overfor Israel og Iran, 1953-1960

Abstract

Denne oppgaven studerer amerikansk politikk overfor Israel og Iran i perioden 1953-1960. Iran fikk en strategisk viktig rolle for USA på grunn av den kalde krigen, og Eisenhower jobbet derfor gjennom hele sin presidentperiode for å opprettholde et godt forhold til Iran. Når det gjaldt Israel hadde amerikansk anerkjennelse av den israelske staten i 1948 ført til at et tett bånd var blitt opprettet mellom USA og Israel. I tillegg var det mye sympati for Israel hos den amerikanske befolkningen. Eisenhower ønsket derimot å føre en mer upartisk politikk overfor Israel og de arabiske statene for å øke amerikansk innflytelse i Midtøsten, noe som kom til å påvirke hans politikk overfor Israel. Samtidig kom det også tilnærminger mellom Iran og Israel utover 1950-tallet. Tilnærmingene var et resultat av at begge statene ønsket å bedre sine posisjoner i regionen, samtidig som de så på Sovjetunionen og de arabiske statene, med Nasser i spissen, som felles trusler. Eisenhower viste interesse for samarbeidet mellom Israel og Iran, men det kom i bakgrunnen for hans forsøk på å demme opp for Sovjetunionen i Midtøsten.