| dc.description.abstract | I denne oppgaven har jeg undersøkt hvordan myndighetene så på - og behandlet politisk - barnearbeid i Norge mellom 1871 og 1915. Utgangspunktet for oppgaven er en undersøkelse utført av den svenske barndomshistorikeren Bengt Sandin i Sverige. I denne undersøkelsen argumenterte Sandin for at lover som skulle regulere barnearbeidet, var et ledd i å fremme skolens funksjon i samfunnet. Skolens funksjon var ifølge Sandin å forhindre arbeiderbarn i å streife langs gatene, også kalt lediggang, og å holde dem unna hjemmene og arbeidsplassene hvor de voksnes holdninger og moral kunne påvirke barna negativt. Skolen skulle oppdra og forme barna slik myndighetene mente var best. Skolen og reguleringen av barnearbeidet ble dermed midler myndighetene brukte for å utøve makt ovenfor arbeiderklassen. Var dette også tilfelle i Norge? Ved å undersøke Stortingets forarbeider og behandling av folkeskolelovene og fabrikktilsynslovene, har jeg funnet at dette bare delvis stemmer i Norge. Det er tydelig at barnearbeidet i Norge etter hvert ble regulert for å gi skolen større plass i samfunnet, slik at den kunne utføre sin funksjon. Skolens funksjon i Norge var i langt mindre grad å «kontrollere» barna gjennom riktig oppdragelse og utdanning. Det største fokuset når det gjaldt skolen i Norge, var å etablere en skole som var god nok for alle barn, uavhengig av samfunnsklasse. Dette springer ut ifra Norges behov for å samle nasjonen etter 1814. Som et ungt land, lå fokuset på å skape et fellesskap på tvers av klasseskiller. Samtidig ønsket mange å holde muligheten for barnearbeid åpen, også blant politikere og arbeidere. Holdningene til barnearbeidet på den tiden var blandet. Noen understreket de negative sidene, som helsefare, sykdom og fravær fra skolen. Samtidig var det mange som ønsket å beholde barnearbeidet for de godene det brakte med seg. Foreldrene ønsket at barna skulle ha mulighet til å arbeide, slik at de kunne bidra med det lille ekstra som var nødvendig for å forsørge familien. Blant politikere og lærere ble det ofte trukket frem at barnearbeid holdt barna unna lediggang, var disiplinerende og oppdragende, samtidig som det gjorde dem mer ansvarsfulle. Motstandere av barnearbeid mente at skolen kunne gjøre dette bedre, uten de negative sidene. Uavhengig av om myndighetene stemte for eller mot regulering av barnearbeid, gjorde de det alle av samme grunn. De mente det var til det beste for barnet. Myndighetenes syn på barnearbeid var dermed todelt. På den ene siden ønsket myndighetene å bygge opp skolen slik at den kunne utdanne og samle folket. Samtidig ser vi at synet på barnearbeidet var sterkt preget av humanistiske tanker om å beskytte barnet, enten dette var ved å la barna arbeide eller ved å oppfordre dem til å gå på skolen. | nob |