"Kunne jeg ha handlet annerledes?" Betydninger av kontrafaktisk tenkning i en pedagogisk kontekst

Abstract

I det daglige antar vi gjerne en form for frihet i den betydningen at vi i en del tilfeller hadde handlingsalternativer tilgjengelige, og at vi besitter en kapasitet til å kunne ha valgt annerledes enn vi faktisk gjorde. Den mentale konstruksjonen av hypotetiske alternativer til faktiske hendelser sammenfattes innenfor en rekke fagområder som kontrafaktisk tenkning eller resonnering, dvs. noe som står i motsetning til det faktiske. Kontrafaktiske betingelser og utsagn gjennomsyrer språket vårt, og kontrafaktisk tenkning regnes for å være en essensiell egenskap ved det mentale landskapet og intelligensen vår for å gi mening til verden rundt oss, og for å gjøre bedømmelser og ta beslutninger. Kontrafaktisk tenkning utgjør dermed et sentralt element i læringsprosesser. Ruth Byrne (2005) hevder i tilknytning til kontrafaktisk tenkning at rasjonaliteten og forestillingsevnen har felles utgangspunkt i det kognitive. Det å være rasjonell innebærer å kunne forestille seg, og det å forestille seg innebærer å være rasjonell. Med tanke på hvilket samspill det synes å være mellom tanker om det faktiske og det kontrafaktiske, synes det på sin plass å hevde at kontrafaktiske tanker og forestillinger om virkeligheten ikke bare er avgjørende for hvordan - men også for at vi i det hele tatt oppfatter og forstår oss selv, andre og verden. Til og med framstår det som umulig å si noe fornuftig om betydningen av kontrafaktisk tenkning uten å benytte kontrafaktiske resonnementer og påstander for å gjøre nettopp dette. Hvis vi spør oss: ”Hvordan ville vi ha opplevd virkeligheten uten å tenke kontrafaktisk om den?”, er det i seg selv en kontrafaktisk tanke. Det er for eksempel dette Douglas Richard Hofstadter (1979) kaller for ”the subjunctive instant replay”. Begrepet kontrafaktisk stammer fra filosofiske tekster, der den logiske statusen ved mulighet og resonnementer rundt sannsynlighet har blitt drøftet grundig. Ettersom kontrafaktiske betingelser ikke kan undersøkes eller bekreftes empirisk, har de skapt mye hodebry for filosofene. Dermed er det ikke sagt at de kontrafaktiske betingelsene ikke også skaper hodebry for oss utenfor det filosofiske rommet. Deltagere i sosiale praksiser behersker kontrafaktisk tenkning, uten at de nødvendigvis har et bevisst forhold til implikasjonene og konsekvensene av virksomheten. Men selv om vi med letthet tenker og argumenterer med kontrafaktiske betingelser, karakteriseres den sosiale diskursen samtidig av pågående konflikter og forhandlinger om hva som egentlig skjedde, hva som kunne ha skjedd og hva som burde ha skjedd. Det handler om individers subjektive og intersubjektive virkelighetsforståelse av hva som er, bør være og kan være i den normative sosiale konteksten. De underliggende metafysiske oppfatningene om kausalitet, fri vilje og ansvarlighet er vanligvis ikke under debatt. Denne type antagelser spiller en sentral rolle for hvordan man tenker om menneskets muligheter, tilbøyeligheter og begrensninger, som igjen er sentrale utgangspunkt i oppdragelsen og opplæringen. I de senere årene har den kontrafaktiske tenkningen og dens funksjoner fått betydelig oppmerksomhet innen pedagogikkens hjelpedisipliner som for eksempel filosofi, historie, sosiologi og psykologi. Innen pedagogisk teori er temaet derimot uutforsket. Med et bredt anlagt perspektiv gjør jeg en teoretisk analyse av den kontrafaktisk tenkningens natur og betydninger situert i en pedagogisk kontekst. Fenomenet med kontrafaktisk tenkning griper dypt inn i virkelighetsforståelsen vår og er et uunnværlig analytisk verktøy ved legitimering av handlinger. Et mål med oppgaven er derfor å vise at temaet fortjener en større plass i den pedagogiske bevisstheten.

In daily life we often assume a kind of freedom in the sense that we sometimes have alternative courses of actions available, and the capacity to have chosen to act differently. The mental construction of hypothetical alternatives to actual events is summarized within a variety of disciplines as counterfactual thinking or reasoning, i.e. something that is contrary to the actual. Counterfactual conditionals and statements permeate our language, and counterfactual thinking is considered to be an essential feature of the mental landscape and intelligence. It is the means through which we give meaning to the world around us, and make judgments and decisions. Counterfactual thinking thus constitutes a key element in learning processes. In relation to counterfactual thinking, Byrne (2005) claims that rationality and imagination have a common basis in the cognitive. Being rational means being able to imagine, and to imagine means being rational. Considering the assumed interaction between thoughts about the factual and the counterfactual, it seems appropriate to argue that counterfactual thoughts and beliefs about reality not only determine how - but also that we at all perceive and understand ourselves, others and the world. Indeed, it seems impossible to say anything sensible about the importance of counterfactual thinking without using counterfactual reasoning and claims. The question "How would we have experienced reality without thinking counterfactually about it?" is in itself a counterfactual thought. Hofstadter (1979, pp. 632, 640) calls this "the subjunctive instant replay". The term counterfactual stems from philosophical texts where the logical status of possibility and reasoning about probability have been discussed thoroughly. As counterfactual conditions cannot be investigated or verified empirically, they have posed a thorny problem for philosophers. It is thus hardly surprising that counterfactual conditions create challenges for those who do not describe themselves as philosophers. Participants in social practices master counterfactual thinking without necessarily being aware of its implications and impact. However, although thinking and arguing with counterfactual conditions is commonplace, the social discourse is characterized by continual conflict and negotiation about what really happened, what could have happened and what should have happened. Counterfactual thinking concerns individuals' subjective and inter-subjective worldview of what is, should be and can be in the normative social context. The underlying metaphysical assumptions about causality, free will and responsibility are usually not under discussion. These kinds of assumption play a central role in how we think about human possibilities, propensities and constraints, which in turn are crucial starting points for education. In recent years, counterfactual thinking and its functions have received considerable attention in the foundation disciplines of education, namely, philosophy, history, sociology and psychology. However, within educational theory the theme is relatively unexplored. Within a broad perspective I conduct a theoretical analysis of the meanings and nature of counterfactual thinking in an educational context. The phenomenon of counterfactual thinking reaches deep into our worldview and is an indispensable analytical tool for legitimizing actions. One aim of the thesis is to show that the topic deserves a more prominent position in the educational awareness.