| dc.description.abstract | I denne oppgaven har jeg prøvd å svare på problemstillingen; Kan kontakt forklare forskjeller i nordmenns holdninger til innvandring, og bør kontakthypotesen som forklaring foretrekkes fremfor teoriene relativ deprivasjon og kultur- og ideologiteorien? For å svare på denne problemstillingen er operasjonalisering ett sentralt tema. Spesielt knyttet til kontakthypotesen, der jeg har valgt å bruke to ulike variabler som mål på kontakt. Grunnen til det er at jeg både ønsker en kontaktvariabel som måler kontakt lik den som beskrives i Gordon W. Allport (1979) opprinnelige teori, og en mer generell form som ligner kontakten som undersøkes i noen norske studier. Allports (1979) fremhever jobbkontakt, fremfor kontaktformen tilfeldig kontakt, bostedskontakt og bekjentskap, når det gjelder egenskaper til å endre fordommer og å fungere til studier av temaet. Hovedgrunnen til det er at denne kontaktformen i stor grad oppfyller vilkårene; Lik status i kontakten, å jobbe sammen mot et felles mål, og at kontakten er støttet av en autoritet. I tillegg er jobbkontakt fremhevet av Allport fordi det er kontaktformen med minst sannsynlighet for selvseleksjon. Selvseleksjon betyr faren for at det ikke er kontakten som påvirker holdninger, men at holdninger også kan påvirke kontakten. Det er for eksempel sannsynlig at en person som er negativ til innvandrere i liten grad velger venner med innvandrerbakgrunn. I norske studier har blant annet vennskap (Tezanos- Pinto m. fl. 2010) og nabokontakt (Rafiqi og Thomsen 2014) blitt benyttet som kontaktformer. Ett poeng i oppgaven er å se hvilke betydning kontaktform har for resultatet. For å svare på oppgavens problemstilling benyttes multivariat regresjon med en holdningsindeks som avhengig variabel. De primære uavhengige variablene for kontakt, generell kontakt og jobbkontakt, danner hvert sitt analysekapittel. I analysen ser vi at variabelen for jobbkontakt ikke er signifikant, mens variabelen for generell kontakt er signifikant. Dette støtter et syn om at kontaktform har betydning. Selvseleksjon kan være en av grunnene til at generell kontakt er signifikant, men det kan også være elementer ved det norske samfunnet som gjør at slik kontakt endrer holdninger i større grad enn jobbkontakt. De alternative teoriene kultur- og ideologiteorien og teorien om relativ deprivasjon blir også støttet av signifikante variabler i analysen. Kultur- og ideologiteorien går ut på at holdninger påvirkes av kompetanse, kognitive evner, verdier og ideologisk orientering som samles opp gjennom livet, blant annet gjennom utdanning. Relativ deprivasjon handler om at grupper i samfunnet som føler seg truet av innvandrere i konkurranse om arbeid, sosial posisjon eller sosiale ytelser i større grad har negative holdninger ovenfor innvandrere. Selv om utdanning kan knyttes til begge teoriene, er den i oppgaven spesielt knyttet til kultur- og ideologiteorien. For å måle relativ deprivasjon benyttes variabelen å jobbe i statlig eid virksomhet som et mål på jobbtrygghet og husholdningsinntekt over 500.000 som et mål på økonomisk trygghet. Både utdanning og husholdningsinntekt over 500.000 har signifikante resultater i oppgaven. Imidlertid viser t- test for å undersøke om to koeffisienter er ulike hverandre, at assosiasjonen mellom utdanning og holdninger er sterkere enn assosiasjonen mellom husholdningsinntekt og holdninger. Likevel er det vanskelig å skille teoriene kultur- og ideologiteorien og relativ deprivasjon fra hverandre i en konklusjon i oppgaven, fordi det kan drøftes om jobb i statlig eid virksomhet er ett godt nok mål på jobbtrygghet. Oppgavens konklusjon er at jeg ikke kan foretrekke eller velge bort noen av de tre teoriene fremfor de andre. Både kontakthypotesen i en noe løsere form enn den opprinnelige teorien, relativ deprivasjon og kultur- og ideologiteorien kan bidra til å forklare forskjeller i holdninger til innvandrere. Likevel må det legges til at jeg ikke har klart å utelukke selvseleksjonsproblemet, slik at assosiasjonen mellom generell kontakt og holdninger som observeres i oppgaven kan overvurderes på grunn av selvseleksjon. | nob |