| dc.description.abstract | Denne oppgaven handler om tillit til myndighetenes terrorhåndtering, individers personlige og nasjonale frykt for terror og hvordan dette utvikler seg i det norske samfunnet, fra 2012-2014. Norge har, både før og etter terrorangrepene som rammet 22. juli 2011, blitt beskrevet som et høytillitssamfunn i tillegg til at frykten for terror har vist seg å være svært lav. Etter terrorangrepene så det ut til at den høye tilliten som kjennetegner det norske samfunnet beskyttet mot frykt. Oppgaven bidrar til å belyse hvordan frykt for terror og tillit til myndighetene utvikler seg i et høytillitssamfunn ved å undersøke sammenhengen mellom tillit og frykt, og om tillit kan beskytte mot frykt i en annen kontekst. Hvordan utvikles individers nivå av tillit og frykt i en slags ny normaltilstand, hvor terror og trusler om terror er nærmere enn før? Forskning på reaksjoner etter terror viser til en tilnærmet universal sammenheng mellom terror, frykt og tillit, hvor terror fører til økt frykt som igjen fører til økt tillit. Frykt er en viktig faktor når det kommer til negative konsekvenser ved terror, for eksempel slik som svekket tillit til ulike grupper og økt etnosentrisme og fremmedfrykt. Det er derfor viktig å undersøke dette fenomenet, for deretter å kunne vurdere om det finnes mekanismer som beskytter mot frykt. Hvis tillit beskytter er det også interessant å undersøke hvem den beskytter. Hensikten med oppgaven er å utvide den kunnskapen vi har angående sammenhengen mellom terror, tillit og frykt i en norsk konktest. Datamaterialet som benyttes er en rekke spørreundersøkelser som er utført på oppdrag fra Institutt for samfunnsforskning. For å analysere dataene benyttes multippel lineær regresjon. Funnene bekrefter antakelsene om det norske samfunnet basert på reaksjonene etter terroren. Sammenhengen mellom frykt og tillit skiller seg fra internasjonal forskning ved at individer med høy frykt for terror har mindre tillit til myndighetenes terrorhåndtering. Individer med lav generalisert tillit eller lav utgruppetillit har i tillegg mer av både personlig og nasjonal frykt på begge tidspunkt. Oppgaven konkluderer med at tillit ser ut til å kunne beskytte mot frykt i den norske konteksten. Dette ettersom individer med høy tillit oppgir å ha mindre frykt. Sammenhengen mellom frykt og tillit etter 22. juli er med andre ord også gjeldende etter terroren og over tid. Det norske samfunnet viser seg å være et robust høytillittsamfunn, noe verken terrorangrep, trusler om terror eller situasjonen i resten av verden har ødelagt. | nob |