Skolelederes profesjonsutvikling En profesjon- felles kunnskapsbase

Abstract

I vårt prosjekt har vi hatt som målsetting å løfte frem hvordan skoleledere videreutvikler sin profesjonelle plattform. Profesjonen må sette seg i stand til å møte en rekke nye utfordringer og forventninger, som spenner fra administrasjon til pedagogisk lederskap. I oppgaven har vi drøftet hvordan skoleledere videreutvikler sin kunnskapsbase for å møte de ulike oppgavene. Vi har diskutert forhold rundt kunnskapsutvikling og vist hvordan samspillet mellom teoretiske og erfaringsbaserte kunnskaper utvikler nye kunnskap og praktisk klokskap. Vår problemstilling ble: Hvordan videreutvikler skoleledere sin profesjonelle plattform? Vi har gjennomført et kvalitativt forskningsprosjekt der vi har intervjuet fire erfarne skoleledere i en stor bykommune. For å få et innblikk i hvordan skolelederne videreutviklet sin profesjonelle kunnskapsbase, utarbeidet vi tre forskningsspørsmål som ble grunnlaget for intervjuguiden: 1. Hvilke erfaringsbaserte eller teoretiske kunnskaper er det viktig å ha for å kunne utøve rollen som skoleleder? 2. Hvilke av disse kunnskapene er viktigst for å kunne utføre jobben som skoleleder? 3. På hvilke arenaer blir kunnskapene videreutviklet? Som rammeverk i analysen har vi brukt Aristoteles (2013) sine tre kunnskapsformer episteme, techne og fronesis. I en profesjonssammenheng vil episteme representere de teoretiske og vitenskapelige kunnskapene, techne vil representere metodisk utførelse, og fronesis vil representere praktisk, etisk klokskap. I denne oppgaven har vi vist hvordan kunnskapsformene var i samspill når skoleledere utviklet både kunnskapsrepertoaret og ferdighetsrepertoaret, og vi har vist hvordan de ulike kunnskapsformene hadde sin egen rolle i kunnskapsutviklingen. Vi har drøftet hvordan skolelederne brukte ulike arenaer for å utvikle kunnskap. I tillegg har vi vist hvordan kunnskapsutviklende prosesser (Roald, 2012) på egen arbeidsplass og sammen med rektorkolleger var spesielt viktig for kunnskapsutviklingen. I analysen har vi også brukt Bernstein sin kunnskapsteori. Bernsteins (2000) inndeling i vertikale og horisontale kunnskapsdiskurser trekker et skille mellom vitenskapelig og hverdagslig kunnskap, slik at vi kan forstå betydningen av kunnskaper i ulike kontekster. Vi har spesielt diskutert den fronesiske delen av kunnskapsbasen, og behovet for å tematisere og avklare kunnskapsformen innenfor en vitenskapelig ramme.