Mellom "danning" og "utbytte" av opplæringen. En kvalitativ studie om danning i skolen.

Abstract

Denne oppgaven er en kvalitativ studie som belyser ledelse av skolen som arena for danning og hvilke sammenhenger som har betydning for danningsarbeid i opplæringen. For å svare på problemstillingen blir det etablert et teoretisk rammeverk, samt empiri for å analysere viktige sider ved rektorenes dannings- og kunnskapsforståelse og hvordan de opplever vilkårene i lys av overordnete styringssignaler, som de siste tiårene har dreid mot en mer mål- og ansvarsstyrt opplæring. Datagrunnlaget kommer fra intervjuer med tre rektorer i videregående skole; en studiespesialiserende, en yrkesfaglig og en steinerskole. Gjennom deres fortellinger er det dannet et bilde for å forstå hvordan de arbeider med danning i opplæringen. Dataene viser at informantene i stor grad står i en demokratisk danningstradisjon, der kanskje danning i et aristotelisk perspektiv, forstått som fronesis eller praktisk klokskap, kommer noe i bakgrunnen. Sammenhengen mellom danningssyn og ulike kunnskapsformer er noe uklar, der informantene i ulik grad har begreper og konkrete metoder til bruk i et mer metodisk danningsarbeid i skolen. Et funn viste at det i steinerskolen og i den yrkesfaglige skolen i undervisningen var spor etter flere kunnskapsformer enn i den studiespesialiserende, altså undervisning som i Deweys (1916) perspektiv vektlegger helhetlige erfaringer. Et annet funn indikerer at rektorene navigerer sikkert mellom opplæringens overordnete styringssignaler og skolens lokale praksis, og at de finner sitt handlingsrom gjennom å filtrere det de finner relevant inn i skolens hverdag, dog uten at de i større grad involverer sine medarbeidere i dette. Funnene impliserer muligens interessante felt for videre dannings- og kunnskapsforskning og et behov for økt fokus i lærer- og skolelederutdanningen på hva skolens danningsfremmende arbeid innebærer, og hvilken sammenheng det har med ulike kunnskapsformer. Det kom ikke frem klare indikasjoner på at det i kollegiene ble lagt vekt på kontinuerlige samtaler om skolens overordnete rolle. Tiltak som refleksjon rundt skolens danningsmandat, kunnskapsformer, danningsskapende undervisningspraksis og prioritert tid til dette er trolig nødvendig dersom de ønsker å utvikle en helhetlig og verdibasert pedagogisk plattform for danning til bruk i opplæringen.

The present study, being of qualitative nature, sets out to examine how school management can be a platform for knowledge sharing. In addition, it seeks to understand factors central to ‘bildung’ in an educational perspective. To answer the thesis statement, a theoretical framework has been established. Furthermore, empirical research has been conducted in order to analyse principals’ understanding of ‘bildung’ and knowledge, as well as their view of governing ideas, which in recent decades have focused on New Public Management and accountability oriented teaching. The data used in the study derives from interviews conducted with three principals from three upper secondary schools: One school offering education programmes for general studies, one school offering vocational education programmes, and one Waldorf school. These interviews reflect how the principals work with ‘bildung’ in education. The findings indicate that the respondents to a great extent are anchored in a tradition of ‘democratic bildung’, where an Aristotelian perspective, understood as phronesis or pragmatic wisdom, is left behind. There is an unclear correlation between how the respondents view ‘bildung’ and different approaches to knowledge, due to the fact that they vary in how they use terms and methods when working with ‘bildung’ in education. One find indicates that the Waldorf school and the vocational school use several approaches to knowledge in their educational programmes, compared to the school for general studies, in other words teaching what according to Dewey (1916) emphasises the rounded experience. One other find indicates that the principals safely navigate between governing views on education and the traditions at their schools, and that they find their management spheres without involving their employees to any great extent. Overall, the findings imply that future research on ‘bildung’ and knowledge would be of relevance, and that when educating future teachers and school managers and leaders, there is a need to place emphasis on the school as a platform for ‘bildung’, as well as focusing on how this is connected to different educational practices. There was no evidence to indicate that staff discussed the school’s role as a platform for ‘bildung’. Consequently, there is much to indicate that such discussion would prove conductive to developing sustainable and pedagogical ‘bildung’ approaches to teaching.